Gabo har en fallhøyde på 3,65 meter og en lengde på rundt 200 meter. «Det er mange fortellinger om Gabokjærringa, om overtro, trolldom, trolske og overnaturlige ting –  altså noe magisk», skriver Heitmann.

Halvard Heitmann var ikke kjent for å fare med usannheter, og undersøkte derfor alltid sine kilder grundig. I boken hans hører vi også om Hugo Knudsen (1908-1993) fra Raipas. Hugo var en erfaren Sautso-fisker, der de fleste turene var på isfiske. Fisket startet allerede 15. april i gamle dager.

Hugo Knudsen forteller også at Gabokjærringa gikk under navnet Gamle Mor i Gabo for riktig lenge siden. Hun styrte fisket i Sautso, og rundt Gabokjærringa var det alltid åpent vann selv om hele Sautso var tilfrosset. Dette ble sett på som et merkelig  fenomen.

Fra gammelt av fortelles det at man måtte gi Gabokjærringa tobakk eller en dram når man dro opp til Sautso for å fiske, for da hadde man hell med seg og fikk gode fangster. I dag drar gjerne også fiskerne fra Sandia opp til Gabo i pausen mellom
fiskedøgnene på sightseeing. For å holde gamle tradisjoner i hevd, ofres det også litt til Gabokjærringa. Dette selv om man ikke fisker i Sautso.

Hvor er Gabokjærringa?

Undertegnede har vært ved Gabofossen mange ganger, og med forskjellige
guider. Få kan med sikkerhet fortelle hvor Gabokjærringa er. Noen peker opp i fjellsiden over Sautovannet og mener at det er Gabokjærringa, mens andre forteller om
en stein i elva. Men nå skal Kronstadposten avsløre hvor den riktige Gabokjærringa er, slik at det ikke er noen tvil om dette for ettertiden.

En stein i elva

Gabokjærringa er en stein som ligger øverst i Gabo, på østsiden av elva. På steinen kan man se bakhodet på Gabokjærringa. Og på steinen på nedsiden, som er synlig på lav vannstand, kan man tydelig se håret hennes som bølger i vannet. Sautso-Gubben er synlig oppe i fjellsiden mot himmelen på østsiden av elva. Fra leirplassen oppå Steinfossen kan man også se en annen figur i fjellet, også han på østsiden av elva. Det er Romeren, han er i fjellsiden ovenfor selve Steinfossen. Navnet har han fått på grunn av nesen og hjelmen. Det fortelles også at om man kikker på Romeren når man er ute på elva ligner han på Hitler.

Bekreftes av Sverre Jørgen

For å forsikre oss om at vi ikke sprer usannheter, tok vi kontakt med Sverre Jørgen Romsdal. Han tilhører Romsdal-familien, som nok er den Alta-familien som har lengst tradisjon med fiske i elva. Den eldste fra hans familie som undertegnede har møtt, er Jørgen E. Romsdal (1888-1975).

Han bodde i Sierra Kenta på sine gamle dager, og var en av Alta Laksefiskeri Interessentskaps stakere i perioden 1904-1964. Jørgen E. Romsdal er oldefar til Sverre Jørgen. Historien om Gabokjærringa har gått i arv fra far til sønn. Sverre Jørgen Romsdal, som er en av de største fossekallene i elva, bekrefter at det vi nå skriver og presenterer med bilder er det riktige, fra gammelt av.