Altaværingen og landslagshopperen Anna Odine Strøm skadet det ene kneet sitt under kvinnenes storbakkerenn i sveitsiske Engelberg 16. desember i fjor. Det ble tidlig klart at skaden både var alvorlig og at det så ut til å bli en langtidsskade.

Strøm landet på 128 meter i den første omgangen i Engelberg, og med det lå hun på 4. plass før det hele skulle avgjøres i andre omgang. Da gikk det dessverre galt for altaværingen, som etter landingen fikk et utslag på skiene og dermed pådro seg et fall i snøen. Fallet førte til at hun røk sidebåndet på innsiden av venstre kne og fredag 22. desember ble hun operert. I helga var hun tilbake på hoppkanten igjen, for første gang siden operasjonen.  

– Rehabiliteringsprosessen har gått så bra som man kunne forvente og kanskje bedre. Jeg føler at jeg er på en god plass, og nå som vi alle begynner å hoppe igjen, stiller vi kanskje likt, selv om jeg egentlig har 25 konkurranser og rundt 200 hopp å ta igjen, forteller den sympatiske skihopperen til Kronstadposten.

Identitetskrise på sofaen

Hun forteller at rehabiliteringsprosessen har vært utfordrende på mange måter.

– Det har ikke vært noe gøy. Egentlig ble det en liten identitetskrise midt oppe i det hele, for hvis jeg ikke er skihopper, hva er jeg da? Jeg skadet meg tidlig i sesongen og ble liggende hjemme på sofaen mens resten av gjengen reiste verden rundt på hopprenn. 

Strøm forteller at hun har lært mye i løpet av skadeavbrekket, blant annet har hun fått testet tålmodigheten.

– Jeg håper at jeg kan dra nytte av denne prosessen, selv om jeg aller helst skulle vært den foruten. Jeg har fått jobbet ganske greit både med den fysiske og tekniske prosessen rundt skihopping, hvordan jeg skal ta vare på meg selv og hvordan jeg kan videreutvikle meg som skihopper. 

Hopper for seier

Motivasjon for videre satsing har det derimot aldri vært noe å si på for altaværingen, til tross for at fjorårets sesong ble spolert.

– Det har aldri vært noe spørsmål om motivasjon. Det er klart at det har vært litt tungt til tider når alle konkurrerte og jeg lå hjemme på sofaen, men kanskje er dette starten på noe enda bedre. Det er fortsatt en lang prosess og mye tid igjen før sesongstart, og det er mye trening som skal legges ned før konkurransene starter igjen. Jeg erfarte i fjor at det å vinne faktisk er noe jeg kan klare å få til og det skal jeg jobbe for å klare igjen. Jeg prøver bestandig å vinne. 

I opptreningsperioden har skihopperen ifølge selg selv fått enormt god støtte hjemmefra. 

– Jeg har bodd hjemme og jobbet bra sammen med pappa (Øyvind Strøm, red.anm.) i rehabiliteringsperioden. Vi har hatt et godt samarbeid med landslagstrenerne og hatt god kommunikasjon oss i mellom. Pappa var tidlig ute med å pushe meg for jeg hadde noen grenser i hodet som jeg måtte komme over, for at jeg ikke skulle holde igjen på opptreningen. Han har vært der hele veien spesielt gjennom den tekniske delen og de siste to og en halv månedene har jeg fått trent veldig godt, fortsetter hun. 

Tilbake i rekordfart

Da Anna Odine skadet seg ble hun forespeilet å hoppe på ski igjen i august. Denne helga var hun derimot tilbake på hoppkanten igjen, to måneder før forespeilet comeback.

– Skaden jeg pådro meg setter en vanligvis ut i seks måneder etter operasjon. Nå er vi på cirka fem måneder etter operasjon. Etter samtaler med fysioterapeutene etter operasjon ble jeg forespeilet å hoppe igjen i august, og det er er klart at det derfor var veldig artig å kunne hoppe to måneder før forespeilet tid. Rehabiliteringsperioden har gått såpass knirkefritt at fysioterapeutene sa det var greit, og da var det bare å kjøre på.

– Hvordan føltes det å sette utfor hoppekanten igjen?

– Det føltes som om livet ga mening igjen!

Hoppet seks hopp

I helga var hun tilbake i Midstubakken hvor hun gjennomførte seks hopp, uten å kjenne noe til kneskaden. 

– Det var en god del folk i bakken da jeg satte utfor og vi ble glad og lettet alle sammen. Det var stor begeistring i bakken og jeg hoppet totalt seks hopp. Jeg hadde litt symptomer som er naturlig når jeg ikke har hoppet en stund. Det må jeg jobbe meg gjennom før vi er helt tilbake til start, men det er bedre å gjør de justeringene i mai enn i august for den jobben må gjøres uansett. Det er en del tingene som hører med når man har vært borte en stund, sier Strøm avslutningsvis.