Se bildeserie nederst i saken.
Gjennom hele uka har elevene på ungdomstrinnet satt seg inn i andre verdenskrig på en litt mer engasjerende og fysisk måte.– Det lokale fokuset har vært veldig viktig. Vi opplever at den undervisningen som foregår om andre verdenskrig er veldig mye basert på gutta på skauen, Milorg og mer som foregikk lenger sør i Norge. Krigshistorien i nord har vært litt glemt, sier lærer Ellisif Wilhelmsen.
Husbygging, slutten orden og krigsfanger
Mandagen startet med at elevene ble delt inn i familier, før de skulle bygge hus, samtidig som de fikk litt generell informasjon om hvordan det ble opplevd i Finnmark og Alta da tyskerne kom. Historiene har blitt hentet fra blant annet Altaboka og Tverrelvdalens slektbok. Tirsdag derimot var det duket for en mer fysisk dag, med en mildere versjon av Kompani Lauritzen. – Da øvde vi på sluttet orden, og hadde mange fysiske øvelser som mange nok synes var krevende. Vi hadde faktisk noen elever som sto 17 minutter i 90-graderen, så de har virkelig gått all-inn, flirer Wilhelmsen. Onsdag var det Tirpitz og konvoier som var i fokus.– De har fått spille Battleship, og det ultimate spillet var å senke Tirpitz ved hjelp av koordinater de fikk av å løse forskjellige matteoppgaver, forklarer hun. Men torsdag var nok dagen med aller mest aksjon. Da de kom på skolen ble de først tatt som krigsfanger, med egne fangenummer. De ble evakuert fra hjemme sine, før de måtte se husene de hadde laget bli brent opp.
– De brukte opp mot tre timer på å lage husene fordi de ble jo vurdert ut fra husene de laget. Jeg kan se for meg at noen som har stått og sett på at husene ble brent synes det var litt ekkelt å bruke så mye tid på noe som bare ble brent opp. Fredag var det frigjøringsdag med dikt, taler og mat for å feire freden.
Strenge lærere
Wilhelmsen forteller at det har vært en travel uke.– Det har vært sinnsykt artig, men også sinnsykt slitsomt. Det er klart at disse elevene er vant til 60-minutters skoletimer og 15 minutt pause, mens disse dagene har de hatt kanskje 20 minutter med pause hele dagen. Men moralen har vært utrolig god, og de har ikke klaget eller mast om pause. De har vært veldig dyktige, smiler hun.
Hun innrømmer at det også har vært tøft for lærerne, som har tatt på seg roller som tyske soldater, hvor det var lite smil og velvilje.
– Det har vært krevende for oss lærere å være så strenge, for vi er ikke så strenge i skolehverdagen ellers. Vi har måtte gått og smilt litt i gangene for oss selv for å ikke stivne, flirer hun.
Artikkelen fortsetter under bildet.
En annerledes skolehverdag
Det var Wilhelmsen selv som kom med ideen om denne type undervisning. Hun fikk det av en tidligere kollega fra Lakselv ungdomsskole, og hun tilpasset opplegget til Alta og Tverrelvdalen. På spørsmål om hun tror elevene lærer mer av dette, tenker hun seg godt om.– Noen vil nok lære mer av undervisning som dette, men det er vanskelig å si. Men jeg tror hele opplevelsen av uka blir å sitte i litt. Vi har valgt ut en del tema og historier vi har lagt fokus på, og det vil de nok huske. De vil nok huske den følelsen de fikk i kroppen da husene deres brant, for eksempel. En annen lærer, Sarah Hoaas, deler tankene til Ellisif.
– Elevene har gledet seg i forkant fordi vi har røpt at vi skal ha en litt annerledes uke. Jeg tror flere synes det har vært artig, og håpet er at vi skal øke litt motivasjon med at ikke alle skoleukene er like, smiler Hoaas før hun fortsetter; –Et lite mål vi har er at elevene også skal tenke litt over hvordan enkelte mennesker lever i dag. De lever i krig eller som flyktninger. Vi håper også at de blir bevisste på hva som faktisk har skjedd med deres forfedre og i bygda de bor i. Det er faktisk deres oldeforeldre som har opplevd dette. Artikkelen fortsetter under bildet.
Gjør det gjerne igjen
Vegard Heimstad fra 9. klasse og Mie Johanna Hågensen fra 8. klasse fikk en liten pause fra hverdagen som krigsfanger for å ta en prat med lokalavisa. De var samstemte om at uka har vært gøy.– Det var artig å prøve noe nytt, og lære om viktige ting. Det har vært veldig spennende, sier de i kor. På spørsmål om hva de følte da de måtte se på husene deres brenne ned, svarer Vegard raskt;
– Det er litt kjipt når man har lagt en god innsats i det, og så blir det brent, flirer han. – Hva tenker dere om at det faktisk var slik i Tverrelvdalen under krigen?
– Det var ganske synd, man blir jo trist av å tenke på det. Husene ble brent, alle dyrene ble slaktet og de hadde ingenting igjen, svarer Hågensen. Heimstad synes det var sunt med en litt annerledes hverdag enn ellers.
– Jeg føler jeg har lært mer av dette enn hvis det var foran skjermen. Det har gått mye tid og vi har lagt mye fokus i det. Det har vært tøft, men det har vært artig og kult, sier Vegard han før de avslutter;
– Jeg kunne godt tenkt meg å ha å ha noe som dette igjen. Vi har gjort alt dette på bare en uke.
