Forslagene til nye, nasjonale kostråd er nå ute på høring og inneholder flere nye elementer. Mye pekefingermentalitet er fjernet. Tolv råd er redusert til seks råd. Det blir poengtert at man bør kose seg med maten og sette av tid til måltidene. Det skal være enkelt å velge sunt. Ordlyden gjør at det høres mer ut som tips og råd, enn som regler.

Forhåpentligvis vil færre råd gjøre det enklere å huske dem når man handler, lager mat eller skal gjøre raske vurderinger av hva som er gode helsevalg.

Kutt ut pølsemat

Samtidig er det endringer i den utdypende teksten til hvert råd som det kan sitte langt inne å følge for mange:

– Vi bør velge det meste vi spiser fra planteriket, mellom fem og åtte porsjoner frukt, grønnsaker og bær per dag, og frukt eller grønt til alle måltider.

– Anbefalt mengde grovt brød og fullkornsprodukter økes.

– Mengdeanbefalingen for rødt kjøtt er redusert med 30 prosent.

– Ordlyden om prosessert kjøtt har blitt strengere, fra en anbefaling om å begrense inntaket til å spise minst mulig av alle typer bearbeidede kjøttprodukter. Det inkluderer røkt, saltet eller konservert kjøtt, som salami, spekemat, bacon, nuggets, pølser og andre farseprodukter.

Gjør rådene mer spiselige

De seks korte rådene er basert på praktisk bruk, hva som er absolutt viktigst å huske. Hvert av rådene har en tredelt, utdypende tekst: hva rådet inneholder, hvordan det kan løses i praksis og et teknisk nivå med helsebegrunnelser.

Dessuten har Miljødirektoratet bidratt på hvert råd med en praktisk omtale av hva som vil være gode klima- og miljøvalg, samt begrunnelse for dette.

Helsedirektoratet presiserer at dette er forslag og ikke ferdig versjon av oppdaterte kostråd. Forslagene til nasjonale kostråd skal ut på åtte ukers høring, med høringsfrist 20. mai. Arbeidsgruppa gå gjennom alle innspill og vurdere om forslagene skal justeres.

– Kostråd angår mange. Vi er opptatt av at rådene vi legger fram i august, skal være enkle å forstå og bruke. Vi håper på mange innspill til forslaget fra både mat- og serveringsbransje, ulike organisasjoner og alle andre som bruker kostråd i arbeid eller hverdag, sier divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging Linda Granlund i Helsedirektoratet i en melding til NTB.

De endelig kostrådene lanseres på Arendalsuka i august.

Savner alkoholråd

Alkovettorganisasjonen Av-og-til skriver til NTB at den er skuffet og overrasket over at forslagene ikke nevner alkohol med ett ord.

– Undersøkelser viser at kunnskapen i befolkningen er lav om koblingen mellom alkohol og sykdom. Vi fortjener å vite hvilken risiko vi utsetter oss for. Nasjonale råd er en unik mulighet for myndighetene til å øke kunnskapen i befolkningen, sier generalsekretær Ragnhild Kaski.

Kostrådene er basert på oppdaterte referanseverdier for energi og næringsstoffer, som bygger på nye, nordiske næringsstoffanbefalinger (NNR) fra i fjor.

Der ble det slått fast at «alkohol ikke er et essensielt næringsstoff» og tidligere anbefaling om mengde ble byttet ut med at «det ikke mulig å fastsette en helsemessig trygg nedre grense for inntak av alkohol». Men alkohol er ikke nevnt spesifikt i kostrådene.

– Helsedirektoratet sier de nå skal vurdere om de skal komme med alkoholråd på et senere tidspunkt. Det bør det ikke være noen usikkerhet om. Det haster med alkoholråd, sier Kaski.

Mengdeanbefalinger står fast

I fjor kom det nye, nordiske næringsstoffanbefalinger (NNR). Basert på NNR, kom oppdaterte referanseverdier for energi og næringsstoffer.

Mengdeanbefalingene i kostrådene er basert referanseverdiene om hvor mye eller lite en bør spise av en matvare før det påvirker helsa vår i positiv eller negativ retning. Det er for eksempel her anbefalingen om maks 500 gram rødt kjøtt i uka ble redusert til 350 gram. Der ble det også slått fast at «alkohol ikke er et essensielt næringsstoff» og tidligere anbefaling om mengde ble byttet ut med at «det ikke mulig å fastsette en helsemessig trygg nedre grense for inntak av alkohol».

Dette er dokumentert i NNR som har vært på høring. Derfor åpner ikke den kommende høringen om kostråd for nye innspill til kunnskapsgrunnlaget og mengdeanbefalingene. Helsedirektoratets prosjektgruppe ønsker innspill på om de som leser rådene, forstår dem og hvordan de skal følge dem i hverdagen eller i jobbsammenheng.

Rådene har fått navnet «Kostråd for god helse og gode liv». Alle som ønsker, får mulighet til å gi innspill på kostrådene. Det må gjøres på eget skjema. Innspill som kommer via andre kanaler, vil ikke bli vurdert.