Klokka 12.00 var det to fornøyde herrer fra regjeringen som sprekkferdige av fortellerlyst kunne formidle gladnyheten som Alta, Kautokeino og hele vestfylket har ventet på i et par tiår:

Regjeringen bevilger nærmere to milliarder kroner for at veien gjennom problematiske Kløfta skal legges i en fire km lang tunnel. I tillegg skal det bygges tre kilometer med ny vei i dagen på begge sider av tunnelen.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) annonserte nyheten på en regissert pressekonferanse ved E45 rett før Kløfta. I statsbudsjettet for 2025 kommer det 50 millioner kroner i oppstartsmidler, mens resterende kommer i statsbudsjettene for 2026-2028.

Han hadde med seg samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) til Alta. Dette var naturligvis en stor begivenhet for begge to. Det er ikke hver dag man får lov til å dele ut to milliarder i Finnmark.

– Her trengs det vei og tunnel, og nå skal det skje. Nå er det ingen vei tilbake. Nå skal det bygges, og prosjektet skal starte i 2025, sa Vedum til et samlet pressekorps.

Spår oppstart i 2026

Reguleringsplanen for utbedringen av denne flaskehalsen på E45 ble ferdigstilt allerede i 2018, og det har vært årlige politiske dragkamper for å få prosjektet inn i statsbudsjettet. Gang på gang har lokale politikere blitt skuffet over manglende bevilgninger, men det kontinuerlige presset, ikke minst fra ordfører Monica Nielsen og varaordfører Jan Martin Rishaug, mot stortingsrepresentantene fra Finnmark og partikollegene i regjeringen, har nå endelig gitt tellende resultat.

Prislappen på prosjektet har steget jevnt siden reguleringsplanen ble godkjent. I 2021 var anslaget 1,12 milliarder kroner. Det er dette beløpet som fortsatt er nevnt som kostnad på hjemmesiden til Statens vegvesen.

Stein Johnny Johansen, avdelingsdirektør for Statens vegvesens utbyggingsområde nord, sier til iFinnmark at siste oppdatering av prisen viser at prosjektet vil koste rundt 1,9 milliarder kroner.

– Det er et ganske ferskt overslag som vi har gjort, sier Johansen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Han sier videre at Statens vegvesen med en startbevilgning til prosjektet i 2025 kan igangsette en del forberedende arbeider, som å utarbeide konkurransegrunnlag og sende jobben ut på anbud, samt gjennomføre nødvendige grunnerverv. En konkret oppstart av anleggsarbeidene i 2025 har han imidlertid ingen tro på. Ikke minst fordi en såkalt KS2 først må igangsettes og sluttføres. KS2 er forkortelsen for «kvalitetssikring av styringsunderlag samt kostnadsoverslag». Denne skal gjennomføres ved avslutning av forprosjekt, og før vedtak om bevilgning i Stortinget og oppstart av prosjektet.

– Erfaringsmessig vil KS2 ta opp mot et halvt år. Det vil derfor gå et stykke inn i 2025 før vi kan komme i gang med prosjektet. Det blir ikke anleggsstart før i 2026, anslår Johansen.

Roser ordførerne

Irene Ojala fra Pasientfokus har på Stortinget jobbet målrettet for å få det hun betegner som Natoveien (på grunn av E45 sin sikkerhetsmessige betydning) utbedret. 29. september reiste Ojala følgende spørsmål til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård:

«Ser statsråden behovet for at E45 prioriteres også av sikkerhetspolitiske og beredskapsmessige årsaker, og vil det bli oppstart av tunnelarbeidet på E45 Kløfta våren 2025?»

For Ojala har det også vært viktig at Kløfta er en ekstra risiko som sykehusvei for befolkningen i Kautokeino.

Også stortingsrepresentant Sigurd Kvammen Rafaelsen sier han har hatt mye fokus på Kløfta og E45.

– For meg personlig har utbygging av E45 Kløfta og RV 94 vært kanskje de to høyest prioriterte enkeltsakene, og jeg vil være en av de som jubler høyest. Mye fordi det vil vise at Ap holder det vi lover, men mest av alt for at vi fjerner en av de store flaskehalsene inn og ut av Finnmark, sier Kvammen Rafaelsen til Altaposten.

Rafaelsen understreker at det har vært svært tett kontakt og dialog med regjeringspartienes ordførere i Alta, Monica Nielsen og Jan Martin Rishaug. Han drar fram de to ordførerne som nærmest avgjørende for det politiske presset som er satt på regjeringspartiene for å få oppstart i Kløfta i 2025.

– Vi er to regjeringspartier, Ap og Senterpartiet, og vi står sammen om denne og andre beslutninger som er viktig for Finnmark, sier Rafaelsen til Altaposten.

Siden Marianne Sivertsen Næss ble fiskeriminister har han vært fast møtende på Stortinget.

Tre år på Kvænangsfjellet

Kløfta-prosjektet har mange likhetstrekk med det nylig avsluttede tunnel- og veiprosjektet på Kvænangsfjellet. Også der ble det bygd flere kilometer med ny vei i dagen, på begge sider av tunnelene. Byggingen av veien ble utført av Svein Thomassen AS fra Alta, og ble etter hvert den største jobben de har hatt. En krevende jobb, men eier Svein Ove Thomassen er ikke skremt.

– Kløfta er absolutt interessant for oss, men ikke som totalentreprise. Vi må eventuelt være underentreprenør, sier Thomassen til iFinnmark.

På Kvænangsfjellet var det LNS som hadde totalentreprisen, med Anlegg Nord som underentreprenør. Svein Thomassen AS, som er en av Anlegg Nords eiere, var igjen underentreprenør for Anlegg Nord.

– Det var den største jobben i selskapets historie, rent kapasitetsmessig. Den gikk over tre år, og det var krevende for firmaet, sier Thomassen.

– Men ikke så krevende at du ikke ønsker deg Kløfta?
– Neida, Kløfta er interessant, men kanskje da i samspill med de andre eierne i Anlegg Nord. Det er krevende for et lite firma som vårt å ha så mye kapasitet bundet opp over så lang tid.

I prosjektet på Kvænangsfjellet hadde Svein Thomassen AS all produksjon av vei i dagen, bortkjøring av tunnelmasser og bunnrensk i tunnelene. Thomassen antar at den totale omsetningen på prosjektet havner nærmere 250 millioner når alt er gjort opp.

Lignende ringvirkninger er det rimelig å anslå vil dryppe på lokale entreprenører når Kløfta-prosjektet kommer i gang for fullt i 2026.