Du visste sikkert at norsk samfunnsliv har sterke fagmiljøer som jobber med å utvikle nye «grønne energiformer». Det formelig pøses inn penger på å utvikle det norske samfunnet til et nullutslippssamfunn som skal vise resten av verden vei.

Det du kanskje ikke visste er at Norge bruker forsvinnende lite penger på å forstå hvordan naturen vil reagere på det enorme presset som nye industriformer krever. Det er rett og slett utrolig dumt.

Beregninger fra de siste årene viser at vi bygger ned norsk natur med størrelser lik en fotballbane hver time. Det vil si områder som tilsvarer 24 fotballbaner i døgnet, 168 i uken, 672 hver eneste måned, og hvis vi tenker årsvis, en forbløffende 8 000.

Vi bygger altså ned norsk natur hvert eneste år med arealer tilsvarende åtte tusen fotballbaner. En fotballbane er omtrent 7000 kvadratmeter. Nedbyggingen av norsk natur skjer altså med en års hastighet på 56 000 000 kvadratmeter.

Dette skjer på tross av at det ikke ligger en helhetlig nasjonal plan for ivaretakelse av helt nødvendig naturmangfold.

Ved siden eller rettere sagt som medvandrer til nedbyggingen skjer det klimaendringer, enorm forurensing og spredning av store mengder mikroplast.

Dag Olav Hessen, professor ved Universitetet i Oslo, har satt ord på dette: «Nedbyggingen av norsk natur er som å fjerne en og en bolt fra et fly i lufta. Det går bra en stund, men historien ender ikke godt.»

Slik jeg ser det bør sumbildene føre til bråstopp. Det må innføres en helt ny nasjonal naturvernplan – der ingenting bygges ut før det foreligger en temaplan for vår egen natur.

Det må med andre ord settes av solide økonomiske doser der kartleggingen av eksisterende naturmangfold gis prioritet, påfulgt av temaplaner som viser artssammensetninger og utbredelser og til slutt en politisk vedtatt handlingsplan som forteller befolkningen hvordan vi som fellesskap skal sikre en helt avgjørende biodiversitet der mangfoldet av levende organismer sikrer neste generasjoner overlevelse og økonomisk handlefrihet.

Hvorfor gidder jeg i det hele tatt å bry meg? Et menneske som rykker hurtig inn i livets siste kvadrant burde vel heller nyte de siste årene med fikenvin og dessert.

Vel, jeg har fått være med å sette mine nydelige barn til verden. Jeg har brødre som har barn, jeg har nieser og nevøer, og jeg har en hel masse småunger som vokser opp i min familie. Barn og unge jeg virkelig bryr meg om og vil det aller beste for.

Jeg vil ikke være med å ødelegge fremtiden for dem. Det tror jeg de aller færreste av oss vil.

I dag skal jeg bruke langt sterkere ord enn denne siden er kjent for. Jeg vil stille de sentrale styringsmaktene til ansvar for en helt absurd politisk retning, der de fleste føre-var-prinsipper brytes for en heksejakt på politisk globalpopulisme som råkjører vår egen generasjonseksistens i grus.

Jeg avslutter med de sterkeste ordene jeg kjenner.

Fy skamme seg.

Fy skamme seg for en sykt egoistisk maktstruktur vi har stemt frem.

Þekkja