Går en Fremskrittspartivelger på ski?

Tenk å ha en Fremskrittspartivelger som venn. Det høres helt vilt skummelt ut.
Det formelig oser av sensasjonsoverskrifter der FRP ruver helt i toppen. Ytre Høyre er blitt Norges nye arbeiderparti. Regjeringen har altså sendt «vanlige folk» i horder over fløygrensen og rett inn i målgruppen til partileder Sylvi Listhaug.

Forklaringen er enkel. Støre har ikke evnet å skape tillit. Budskapet fra regjeringen når ikke frem og samarbeidsplattformen med Senterpartiet revner internt. Hurdalsplattformen blir rett og slett spist opp av globale og nasjonale politiske folkestrømninger og krigshandlingene som foregår i Europa.

Det er egentlig merkelig at folk flest løper mot nytt lederskap i urolige tider.
Det motsatte har heller en klar historisk tendens. Vel, jeg må innrømme at flere av mine nære venner tilhører denne ny-skummelheten. Selv om jeg har lett etter feil, må jeg innrømme at FRP velgerne ser ganske så alminnelig ut. De har barn, mange også barnebarn. Noen har til og med foreldre, onkler, tanter og søskenbarn.

Jeg har til og med sett de synge karaoke og gå på ski. Det er altså ikke noe skummelt med folk flest som mener FRP er det riktige valget. Det er «vanlige folk» som gjenkjenner politikken som i mange sammenhenger ble skapt av Einar Gerhardsens kakepolemikk.

Grunnplanken som i en ideologisk sammenheng kan tolkes i en retning der velferdstjenester skal gå til alle som trenger dem mest. Støre regjeringen har altså mister troverdigheten og Sylvi Listhaug har gjenskapt dugnadsånden som retorisk sett deler brød.

Jeg vet jeg balanserer på stram line nå. Det å definere Gerhardsen inn i et liberalistisk folkeparti som vekter individet gjennom dets selvstendige verdi kan være vanskelig å fordøye. Vel, tendensene er tydelige.

Både Arbeiderpartiet og Høyre blir for jålete. Fremskrittspartiet fremstår uten sminke og borrer nasjonalfølelsen inn i store deler av velgergruppene. Jeg tilhører ikke den borgerlige siden. Jeg ligger alt for langt til venstre i min tenkning til at Fremskrittspartiet kan bli et alternativ.

Men, jeg forstår allikevel veldig godt at mange, også i mitt eget nærmiljø finner mening i Listhaugs politiske budskap. Hun treffer rent og har troverdige svar på spørsmålene som kommer. Batterifabrikker, tøvete elektrifiseringsprosjekter og kjempedyre forsøk på å skape vindkraft i konkurranse med land som har vesentlig ulike økonomiske vilkår satt opp imot eldreomsorg og skoler treffer hjertene på folk flest i alle aldre.

Det samme gjør satsene på minstepensjon satt opp imot satsene asylantene utløser.
Det er altså ingen opplagt grunn til å frykte FRP. Det er heller ingen grunn til å skape uvennskap. Spørsmålet er bare hvordan en slik politisk kurs vil tåles i et kollegialt globalt fellesskap og i et nasjonalt mangfolds perspektiv.

Det er her jeg fremdeles holder venstresiden som et tryggere valg. 

Þekkja