I Nord-Norge, som i resten av verden, er det kvinner som føder barn, og fremdeles danner grunnmuren i helse- og omsorgsyrker. Kvinner som bor og blir her er livsnerven for landsdelen. Til tross for at fødekvinner i Alta står for den største andelen fødte i Vest-Finnmark, erfarer vi en større overkjøring, arroganse og nedlatenhet enn vi noen gang tidligere har opplevd fra Finnmarkssykehuset.

Foretakets ledelse har disponert våre fellesskapspenger på en svært uansvarlig måte. Penger som er ment å sikre liv og helse for hele fylkets befolkning. Fremfor å ta tak i de store og tunge kostnadene, fortsetter Finnmarksykehuset i samme retning med en nærsynt prioritering og konsentrering omkring Hammerfest sykehus. Med konsekvens alvorlige nedprioriteringer av helsetilbud i øvrige deler av fylket. Det er en grov provokasjon overfor fødekvinner, pasienter og befolkningen i vårt område. Vi er mange kvinner som er rasende og fortvilte.

Selvfølgelig går det an!

Alta og Kautokeino kommune har alene over 60 prosent av Vest-Finnmarks fødekvinner, til sammenligning, 30 prosent da dages sykehus i Hammerfest ble bygd i 1956. Fra Finnmarkssykehusets ledelse ignoreres overordnede signaler om avstemming mot demografisk utvikling og bærekraft, og føringer for stortingsbevilgninger overprøves. En foreldet struktur og funksjonsfordeling sementeres med en «sentralisering» av livsviktige funksjoner til Hammerfest sykehus. Dette er en retning som lukker døren for fødeavdeling og nødvendige akuttfunksjoner i Alta. En retning som medfører fare for liv og helse, og urimelige belastninger for en stor andel av fylkets fødekvinner, våre eldre, syke og siste livsfasepasienter.

Kirkenes sykehus har mistet barnelegen. Også intensivfunksjonen for Kirkenes har vært utsatt for trusler om kutt. Et intensivkutt i Kirkenes vil ramme også fødetilbudet for kvinner i østfylket. For oppbygging og utvikling i Alta med en voksende befolkning har mantraet vært at funksjoner ikke kan legges til Alta om det «truer» Hammerfest sykehus. Dette uten at pasienthensyn og endringer for bosetning, demografi og bærekraft har vært vektlagt.

Kvinner og befolkingen i hele fylket må sikres forsvarlige føde- og akuttfunksjoner basert på demografisk utvikling for en fremtidsrettet og bærekraftig økonomi av helsetjenester i hele fylket. Tøffe værforhold og negati

v befolkningsutvikling er gode begrunnelser for at det m

å tas særskilte hensyn for Kyst-Finnmark. Sammenligner man Vest-Finnmark og en mulig forde

ling mellom vest-kyst (Hammerfest) og vest-indre (Alta) med sykehusorganiseringer på Vestlandet, har de på Vestlandet både Odda akuttsykehus for rundt 11.000 innbyggere og Voss sykehus for rundt 30.000 innbyggere. Mellom Odda og Voss er det 92 km og både Voss og Odda har kortere distanse til Haukeland Universitetssykehus, enn distansen er mellom Alta og Hammerfest. Vest-Finnmark har altså både et høyere pasientgrunnlag med 48.000 innbyggere og mye lengre avstander. Sikkerhet og beredskap for aktiviteter i Barentshavet med olje- og gassutvinning er også et argument for akuttfunksjoner. Det vil være naturlig og riktig at Energidepartementet bidrar med nødvendig finansiering for slike hensyn.  

Selvfølgelig går det an å sette liv og helse i fokus fremfor gammelmodig tenking.

Hensynsløst og kynisk

«Jeg blir rasende, avmektig, redd, frustrert, oppgitt. Det oppleves så urimelig, hensynsløst, kynisk, brutalt og - bare helt FEIL.»

- Anna Maria Gabourel.

Vi kan og vil ikke akseptere at en stor andel av fylkets innbyggere skal reise og transporteres til et «lokalsykehus» i Hammerfest, som verken er lokalt eller sentralt. Vi sendes fra et værstabilt område til et værutsatt område, og i motsatt retning av vårt regionsykehus i Tromsø. Samlet transportdistanse for fødekvinner og akuttpasienter fra Alta, Kautokeino og Karasjok til Hammerfest tilsvarer ti runder rundt jordkloden. Over tusen ambulanseturer kjøres årlig med fødende og akuttpasienter fra Alta og Indre Finnmark. Bak tallene er det virkelige mennesker, med rier, skader eller sykdom. Mange med smerter, engstelse og frykt. I tillegg til lange transportdistanser blir mange omlastet underveis med bytte av ambulanse og personell. Fødekvinner og akuttpasienter i Kvænangen, vår nabokommune i Nord-Troms, har opptil to omlastninger. Dagens organisering av føde- og akuttfunksjoner er ikke forsvarlig og verdig for en stor andel av våre fødekvinner, syke, eldre og siste livsfasepasienter.

Ignorert og avfeid

Finnmarkssykehuset kan ikke fortsette å prioritere funksjonsfordelinger basert på en 50-tallsstruktur, som medfører store belastinger for vår felleskapskasse. Endringer for bosetning, demografiske avstemminger, forutsetninger for rekrutering og pasienthensyn må vektlegges. Pasienter, pårørende og befolkningen må lyttes til. Innspill og tilbakemeldinger er så langt ignorert og avfeid av foretakets direktør og styreleder. Pasienterfaringer og bønner over mange år fra befolkningen ignoreres. Innspill før siste styremøte i Finnmarkssykehuset, fra Finnmark legeforening, Alta kommune og sametingsrådet er ignorert. I Sametingsrådets uttalelse vedrørende kutt av dagkirurgi i Alta heter det blant annet:

«Sametingsrådet ser med stor bekymring på en mulig avvikling av dagkirurgien ved Klinikk Alta. Tilgangen til et operasjonstilbud i Alta er viktig for den betydelige samiske befolkningen spesielt i Alta og Kautokeino. Reisen til Hammerfest er lang og heftet med stor usikkerhet på grunn av værutsatte strekninger. De mange dagene med stengt vei til Hammerfest denne vinteren er med på å understreke dette. Selv om Klinikk Alta ikke har et akuttkirurgisk tilbud, noe sametingsrådet er av den formening at de burde hatt, så er også lang og usikker reisevei til dagkirurgi et forhold som har folkehelsemessige sider knyttet til seg. Lang reisevei og eventuelt avlyste avtaler er stressende for mennesker også når det gjelder enklere inngrep innenfor eksempel ortopedi og øre, nese, hals.»

Fra sametingsrådet ble det bedt om at Finnmarkssykehuset avventer nedleggelse av dagkirurgien ved Klinikk Alta i påvente av endelige beslutningen knyttet til oppgave- og funksjonsfordelingen i Helse Nord. Også sametingsrådet overhøres og ignoreres. Nedleggelsen er iverksatt.

Om Helse Nord ønsker er konstruktivt samarbeid med kvinner i nord, vil vi gjerne bidra med nytenking. Vårt fokus er, og vil alltid være, å styrke kvinner i nord. Det gjør man ikke med å hegne om en foreldet struktur og en stadig større pengebruk på bemanningsproblemer, innleie og transport. Kvinner er på sitt mest sårbare under en fødsel. En landsdel som sikrer trygge rammer omkring kvinner og nye, små borgere sitt første møte med verden, er en fremtidsrettet landsdel. En landsdel som ikke trygger og sikrer sine kvinner og nye, små borgere, er en landsdel i avvikling.

Initiativet til innlegget og et opprop som vil komme er tatt av undertegnede kvinner i nord, bosatt i Alta. Oppropet vil være mulig å signere for senere oversending til Helse Nord, Helseminister, Fylkesting i nord og Stortingsrepresentanter.

Alta, 8. mars 2024

Initiativtakere:

Malén Sønvisen Moe

Gunn Heidi Henriksen

Mette Sønvisen

Jenny Marie Rasmussen

Anna Marie Gabourel

Linda Bellika Esaiassen