Bargiidbellodat/Arbeiderpartiets sametingsgruppe vil fortsette arbeidet med å følge opp vår vedtatte politikk, være tydelige på at fiskeriressursene tilhører folket i fellesskap og skal komme kystsamfunnene til gode, dette er sosialdemokratisk politikk i praksis. Vi mener at samfunnskontrakten mellom fiskere, oppdrettere og folk langs kysten innebærer at det skal legges til rette for at fisken gir arbeidsplasser aktivitet og trygger bosettingen i kystsamfunnene. Derfor er det viktig å sikre at retten til fiske for alle i sjøsamiske områder skal være reell.

“Ved å ha et sterkt fokus på verdiskaping, klima, og respekt for urfolks kunnskap, er fiskeripolitikk en hjørnestein i bevaringen av en rik og unik sjøsamisk kulturarv. En grundig forståelse av sjøsamenes rettigheter og behov, vil ikke bare styrke marine næringer, men også sikre at sjøsamene fortsatt kan leve i sine tradisjonelle områder”

Sikring av Samiske Fiskerettigheter: En Prioritet for Bargiidbellodat

Bargiidbellodat understreker prinsippet om at grunnlaget i fiskeriene er å høste av overskudd. Det er avgjørende at Sametinget fortsetter å delta aktivt i fiskerireguleringsprosessene for å ivareta samiske interesser, fremheve sjøsamiske perspektiver og kultur. Dette inkluderer å sikre at statens folkerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk blir etterlevd. 
Gjennom politisk arbeid har Bargiidbellodat vært med på å oppnå enighet i Sametinget om to hovedmål i fiskeripolitikken:

1. Sikre sjøsamenes rett til å ha fiske som levebrød.
2.  Øke verdiskapingen i de samiske områdene, for å sikre at sjøsamene fortsatt kan bo i sine områder og utøve sin kultur ved å ha tilgang til de naturgitte fortrinnene.

For å oppnå disse målene er det derfor viktig å følge opp anbefalingene fra Kystfiskeutvalget, Sannhets- og forsoningskommisjonen og NIM (Norges institusjon for menneskerettigheter), dette inkluderer lovfesting av sjøsamenes rett til fiske.

Bevaring av sjøsamisk fiske- Ivaretakelse av kulturelle forpliktelser

Bargiidbellodat mener at det er viktig at verdiene som hentes ut gjennom fiske bidrar til lokal verdiskapning, det må legges til rette for bosetting - mottak og videreforedling lokalt. Vi vil sammen med andre jobbe for å øke kvoteandelen for fiskere i samiske områder, med utgangspunkt i statens forpliktelser overfor samene som urfolk. Dette blir spesielt viktig nå som den totale torskebestanden er i tilbakegang. I en tid hvor tilgjengelig torskekvantum reduseres, er det avgjørende å prioritere de minste fartøyene, som utgjør ryggraden i mange små kystsamfunn og opererer med de laveste driftsmarginene.

Kystfiskeordningen er avgjørende for å opprettholde grunnlaget for sjøsamisk kultur. Fortsatt støtte til ordningen er essensielt, uten overregulering og at den tas fra toppen. Prioriteten bør være å sikre at kvantumet for ordningen ikke reduseres under 3000 tonn, selv ved generelle nedskjæringer i torskekvoter. En eventuell utvidelse av virkeområdet må følges av en tilsvarende økning i kystfiskekvoten, i tråd med antall nye fartøy sominkluderes. Selv om myndighetene har lagt til rette for helårsfiske, må vi også huske på den tradisjonelle næringskombinasjonen i samiske områder. Fiskerbonden, er et slikt eksempel i sjøsamiske områder. Det er et ansvar for den norske stat å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur, både moralsk og i tråd med folkeretten, og bidra til å bevare samisk kultur og sedvane.

Fiskeressursene må være en kilde til økt verdiskaping for service og leverandørindustrien i samiske områder. Rammevilkårene må være utformet for å sikre konkurransekraft og utnyttelse av eksisterende fordeler. Fordeler som: nærhet til ressursene, bærekraftig og variert høsting av naturen, samt lange tradisjoner med lokale næringstilpasninger.

Rekruttering- Høye priser for båter med kvote i fiskeriene er en terskel for rekruttering inn i lukket gruppe under 11 meter. Tiltak som motvirker dette, vil bedre rammevilkårene for fiskere i etableringsfase, vi er derfor mot strukturering på fartøy under 11 m. Vi må sikre at sjøsamekulturen og de sedvanemessige rettighetene i samiske områder overføres til nye generasjoner. Derfor er det avgjørende å få flere samiske ungdommer engasjert i fiskeriene. Dette krever målrettede reguleringstiltak som fremmer positiv forskjellsbehandling av unge, spesielt kvinner.

Leveringsmuligheter- For å styrke rammebetingelsene for den minste kystflåten og bevare sjøsamisk kultur, er tilgangen på lokale mottaksanlegg avgjørende. Stimulering av mottak og lokal behandling av fersk fisk langs hele kysten vil bidra til å styrke grunnlaget.

Grunnrenteprinsippet er avgjørende innen fiskeri og sjømatnæringen. Det bør derfor vurderes å innføre ressursrentebeskatning for fartøygrupper som ikke bidrar til verdiskapning og lokal samfunnsutvikling der fisket foregår. Eksempler er trålflåten som eksporterer fisk uten å skape aktivitet eller bidra til bosetting langs kysten, samt de som ikke oppfyller leveringsplikten.

For bærekraftig forvaltning av fiskeriene er det avgjørende å øke forståelsen av tradisjonell kunnskap i både forskning og forvaltning. Den rike kunnskapen innenfor sjøsamisk kultur representerer en verdifull, men ofte oversett ressurs som kan bidra til både vitenskapelig innsikt og effektiv ressursforvaltning. Denne kunnskapen må få en mer sentral rolle i fremtidens maritime forvaltning.

For å sikre en bærekraftig fremtid må vi premiere klimavennlig atferd i fiskerisektoren. Kvotepolitikken bør fremme et fiskeri som er bærekraftig på alle måter: økonomisk, sosialt og miljømessig. Det er avgjørende at fordelingen av fiskeressurser oppfattes som rettferdig for framtidige generasjoner. Dette innebærer å redusere utslipp knyttet til drivstofforbruk og implementere praksiser som bidrar til å begrense klimagassutslipp, for eksempel unngå frigjøring av CO2 fra havbunnen.

For å hindre Stillehavslaksen (pukkellaks) fra å gå opp i våre vassdrag, må det innføres en omfattende politikk og forvaltning som tillater uttak både i sjøen og i elvene, helst så nær elvemunningene som mulig. Vi må utnytte Stillehavslaksen som matfisk før den når vassdragene, dette krever effektive tiltak. Sjølaksefiskerne som rettighetshavere, er sammen med lokale fiskere eksperter på vandringsmønstrene og må spille en nøkkelrolle i utviklingen av fangstmetoder og utfisking.

Fiskere i sjøsamiske områder som opererer på den minste flåten, under elleve meter, opplever hyppige ulykker og dødsfall på arbeidsplassen. Det er derfor avgjørende å sikre at deres interesser blir nøye vurdert i reguleringssaker som angår deres arbeidshverdag. Samtidig må bruken av offentlige velferdsordninger og rettigheter, som for eksempel fødsels- og foreldrepermisjoner, ikke medføre tap av kvoter eller andre muligheter for å delta aktivt i fiskeriyrket. Dette er essensielt for å ivareta både sikkerheten og velferden til fiskere i sjøsamiske områder.

For å sikre den minste flåtens rammevilkår og fremme sjøsamisk kultur, må Fjordfiskenemndas arbeidsbetingelser forbedres. Dette krever økt finansiering og utredningskompetanse. Staten må også aktivt støtte etablering og utvikling av samiske fiskeriorganisasjoner, gjennom dialog, konsultasjoner og finansiell bistand. Disse tiltakene er avgjørende for å ivareta fiskeflåtens behov, og sikre det sjøsamiske perspektivet og kulturen i reguleringsprosessene.

Kysttorsken spiller en avgjørende rolle for den sjøsamiske kulturens overlevelse, da den lever hele livet sitt i fjordene og langs kysten. Derfor er det avgjørende at norske myndigheter innfører restriksjoner på trålfiske og fiske fra store båter etter kysttorsk.

Over år har vi i Bargiidbellodat jobbet og fått gjennomslag for mye av vår politikk, sist gjennom behandlingen av Sametingets årlige fiskerisak i 2023:

• Samisk tradisjonell kunnskap skal brukes som en del av kunnskapsgrunnlaget for reguleringene, og Fjordfiskenemnda bistår Fiskeridirektoratet med innhentingen av denne.
• Åpen gruppes gruppekvote i fisket etter torsk nord for 62° skal ikke settes lavere enn for kvoteåret 2023.
• Garantert kvote (fartøykvoten) i kystfiskeordningen fastsettes til 8 tonn torsk fra årets start, med mulighet for midlertidig økning ved behov.
• Kystfiskeordningen skal videreføres som en avsetning, med minst 3000 tonn torsk avsatt, og at en eventuell utvidelse av kvantum eller virkeområdet ikke reduserer tilgjengelig kvantum for eksisterende deltakere i ordningen.
• Åpen gruppe får anledning til fritt fiske etter hyse og sei nord for 62° N fra årets start, med garanterte fartøykvoter.
• Det åpnes ikke for fiske etter lodde på norsk side av Barentshavet.
• Eventuelle dispensasjoner til fiske etter NVG-sild innenfor fjordlinjene med fartøy over 15 meter skal gis i samråd med Fjordfiskenemnda, med konsultasjon av berørte samiske interesser.
• Kongekrabben må komme de til gode som er plaget med krabbe i sitt vanlige fiske, eller bor i områder der krabbeplager er størst.
• Omsetningskrav i kongekrabbefisket skal settes med utgangspunkt i fartøyets størrelse, med et minste omsetningskrav på kr. 50 000 for fiskere i kvoteregulert område. Omsetning fra sjølaksefiske i 2023 inkluderes i kvotegrunnlaget, og at sjølaksefiskere i stengte områder gis kvotegrunnlag basert på omsetning i et av de fire siste årene før stengningen.
• Det opprettes en garantert tilleggskvote på 4 tonn torsk for kvinner nord for 62° N etter samme modell som ungdomstillegget.
• Det innføres en CO2-avgift i fiskeflåten som premierer klimavennlig adferd og hvor man omfordeler til den minste kystflåten.
• Det åpnes ikke for bruk av reketrål i områder hvor dette er forbudt, og fisket etter reke med passive redskaper skjermes for konkurranse fra aktive redskaper.
• Mottaksstrukturen i deler av det samiske bosettingsområdet blir forsøkt styrket gjennom kvotebonus for landinger i bestemte kommuner og utleiekvoter til kommuner med færre enn ti registrerte fiskefartøy.

 

Ronny Wilhelmsen, Parlamentarisk leder Bargiidbellodat/Arbeiderpartiets sametingsgruppe