Er det mulig å slanke driften ved Finnmarkssykehuset med 300 millioner kroner i året – eller 820 000 kroner per dag – uten at det går ut over pasientenes rettigheter til likeverdig behandling? 

Norsk helselovgivning er veldig klar og tydelig på at det er staten og kommunene som har ansvar for å sikre likeverdige helsetjenester til befolkningen i hele Norge. Likevel opplever mange i Norge at offentlige helsetjenester ikke er tilgjengelig, og det ser vi spesielt i Finnmark. Det er uhørt hvordan syke mennesker blir behandlet og må stå fast i kø i dagevis, ukevis og månedsvis. Det skjer selv om vi betaler vår helseforsikring til staten over skatteseddelen.

Staten leverer altså ikke i henhold til den forsikringspremien finnmarkinger – og andre i Norge, er tvunget til å betale over skatteseddelen. I tillegg settes sykepleiere og helsefagarbeider i skvis. Leger forteller at de står over valget om å følge sitt legeetiske ansvar – som Verdenslegeforeningen har som mål – eller nedprioritere pasientenes rettigheter til trygg og god behandling. Det setter mange leger i en umulig legeetisk skvis – og noen leger har faktisk valgt å avslutte livet fordi presset blir for stort. Jeg viser til #legermåleve.  

Helseforetakene i Norge har etter helseforetaksloven en stor grad av selvstyre. Det kom godt til uttrykk da Finnmarkssykehuset i vinter la ned dagkirurgien i Alta – en dagkirurgi som ble bygd opp over 18 år med utgangspunkt i å styrke akuttmedisinsk behandling ved sykehusene i Hammerfest og Kirkenes. Dagkirurgien som ble lagt ned, var et gode for alle i Finnmark. Kampen vi førte på Stortinget var ikke en «lokal kamp mellom Hammerfest og Alta», som politikere fra Ap og H sa til meg i vinter. Kampen for dagkirurgien i Alta var – og er – en kamp for hele Finnmark. 

Da vi behandlet saken om bevaring av dagkirurgien i Alta på Stortinget før sommeren støttet flertallet på Stortinget direktøren i Finnmarkssykehuset i hans hastige nedleggelse, til tross for at spesialisthelsetjenesten i Alta, ifølge Hurdalsplattformen, skulle bygges opp og ikke ned. Alta har fått 40 millioner kroner over statsbudsjettet i varige midler. Det er fint. Men da Finnmarkssykehuset svingte sparekniven sto regjeringen helt stille da direktør Ole Hope og styret i Finnmarkssykehuset rev veggene av tilbudet vi har i Alta – ja Finnmarkssykehuset demonterte vegger og tak i Alta – helt ned til bygningssålen. Dette fikk de støtte til fra Stortinget. Begrunnelsen var av flere partier at de støttet seg til helseforetaksloven.  Jeg mener at når vi har en lov som ikke ivaretar pasientenes behov og rettigheter – da må loven endres. Avdøde lege og ortoped, Thoralf Enge, så fram til Stortingets behandlingen av forslaget om bevaring av dagkirurgien i Alta. Enge hadde tro på at Stortinget skulle berge tilbudet, da så ikke skjedde uttrykte dr. Enge en stor avmakt. «Det hadde jeg aldri trudd om demokratiet Norge. Tenk at de gav Hope og styret rett. Det hadde jeg aldri trudd», sa Thoralf Enge, som så tegningen av foretakets økonomiske falitt – og han fikk dessverre rett. 

På styremøtet i Finnmarkssykehuset sist uke kom det fram at administrerende direktør ønsket brede fullmakter for å endre driften ved helseforetaket Finnmarkssykehuset – raskt. Følgende tall kom fram: 

1. Sykehuset i Hammerfest har et minus på 100 millioner kroner på sin drift.
2. Kirkenes sykehus er oppe i 50 millioner kroner.
3. Derimot går Klinikk Alta i balanse, men også Alta skal inn på Hopes nye organisasjonskart.
4. Sanks i Karasjok går med overskudd – også dette overskuddet skal i sluket til Finnmarkssykehuset.  

Med det som bakgrunn mener direktøren ved Finnmarkssykehuset at driften ved foretaket må ned med 300 millioner kroner i året. Altså ikke bare ett år, men hvert år fremover.  Finn fram kalkulatoren. Ta 300 000 000 kroner og del det på 365 dager. Da får du et tall på nesten 822 000 kroner. Det betyr en nedskalering på 822 000 kroner per dag! Hvis direktøren og styret ved Finnmarkssykehuset skal holde en etisk standard og levere til pasientene på de forpliktelsene de har gjennom ulike helselover vil det faktisk være en umulighet for Finnmarkssykehuset å ta ned driften ved foretakets sykehus i Finnmark, Hammerfest, Kirkenes, Sanks og Klinikk Alta med nesten kroner 822 tusen kroner per dag. Og hva vil skje med våre rus- og psykiatrienheter som i Tana og i Alta? 

Pasientfokus ble oppfordret av velgere til å låne en rød stol på Stortinget ved stortingsvalget i 2021. Det viser at pasienter i Finnmark, i Alta og Kautokeino, med våre distrikter, ikke hadde likeverdige tilbud for fødende, akuttsyke og våre eldres helseproblemer. Vi har det heller ikke for pasienter med akutte hjerte-, hjerne- og karsykdommer. Hvis Finnmarkssykehusets direktør Ole Hope får de vide fullmakter han ønsker og kan starte innsparinger på rundt 822 000 kroner per dag – er det store spørsmålet: Vil Finnmarkssykehuset være i stand til å oppfylle sitt lovpålagte «sørge for ansvar» over pasienter i Finnmark sine rettigheter til likeverdige sykehustjenester? 

Pasientfokus og mitt svar er et klart NEI. 

Irene Ojala,
stortingsrepresentant for Pasientfokus, Finnmark.
Medlem av helse og omsorgskomitéen