Finnmark har i flere tiår sett en negativ befolkningsutvikling. Den relative andelen finnmarkinger i Norge har aldri vært så lav som i 2024. Dette i seg selv utfordrer nasjonale mål om tilstedeværelse i nordområdene, og utviklingen må snus dersom Norge over tid skal hevde sin suverenitet og interesser i nord. Kultur, bosetting og næringsutvikling i Finnmark har i lange tider vært viktig for å hevde norske interesser. Bombing og brent jords taktikk mot slutten av 2. verdenskrig førte til at all boligformue gikk tapt. Etter ødeleggelsene mot slutten av krigen var det for regjeringen viktig med gjenoppbygging for å sikre de nasjonale interessene. De statlige bidragene til gjenoppbyggingen i Finnmark var betydelige, men lokalbefolkningen måtte ta det meste av kostnadene selv. Gjenoppbyggingens mål var hovedsakelig å gi et godt grunnlag for vekst og utvikling. Etter krigen har staten søkt å bidra til vekst og utvikling i Finnmark på flere måter, men det er et åpent spørsmål hvor vellykkede tiltakene har vært. I 1990 ble den såkalte tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark innført med lavere skatt og andre tiltak. Det er på det rene at eksisterende ordninger og tiltak rettet mot Finnmark ikke er tilstrekkelige for å få økt aktivitet og bosetting. Det må derfor gjøres et større og mer gjennomgripende løft for å øke attraktiviteten til Finnmark. For å få til dette må satsingene treffe bredt og virke hele tiden mens man er bosatt og har sin aktivitet i Finnmark. Det er et viktig poeng at for å påvirke lokaliseringsbeslutningene, må tiltakene være sterkere i Finnmark enn i andre deler av landet. Lønn og disponibel inntekt er viktige for folks valg av arbeidsplass og bosted. Alt annet likt vil høyere lønn og disponibel inntekt ved å bo og arbeide i Finnmark styrke insentivene for å flytte til fylket eller bli værende. En viktig årsak til at forumesutviklingen i egen bolig har stor betydning, er at boliger er favorisert skattemessig, se for eksempel diskusjonen i Skatteutvalget (NOU 2022:20). Blant annet er gevinst ved salg av egen bolig skattefri, i motsetning til andre formuesobjekter. Dagens regler bidrar til å favorisere investeringer i boliger, spesielt når boligprisene stiger. Denne gevinsten går man glipp av når man bor i regioner uten prisvekst på boliger. Boligskattesystemet fører til at personer som bor i områder uten boligprisvekst, straffes økonomisk. Tiltak for å gjøre Finnmark mer attraktivt og øke innflyttingen kan være mange og små eller store og få. En fordel med tiltak som har betydelig økonomisk verdi for innbyggerne, er at det er enklere å vurdere gevinsten ved dem enn av summen av mange tiltak som hver for seg er små. Det er enklere å formidle og lettere å forstå. Brede tiltak, slik som redusert skatt, vil også treffe store befolkningsgrupper, i motsetning til smale tiltak. Det er derfor lettere å formidle store tiltak enn små tiltak. I tillegg bør man også ha ekstra tiltak rettet mot barnefamilier som bor i Finnmark. Denne målgruppen er viktig for å bidra til stabil vekst i folketallet over tid. Det holder ikke å bare stimulere tilflytting til Finnmark. Flere arbeidsplasser må etableres i Finnmark, og da må det legges til rette for flere bedriftsetableringer. Ved å senke skattenivået for bedrifter kan man stimulere til at flere bedrifter satser og etablerer seg i Finnmark. Dette sammen med en «Finnmarksskatt» vil sikre god tilgang på arbeidskraft og bidra til vekst i folketallet og aktivitet i Finnmark.
- Redusert skattesats på alminnelig inntekt fra 22 % til 12 % samt fritak for trinn 1 og 2 i trinnskatten, og en halvering av trinnskatten fra trinn 3 til 5.
- Kapitalbeskatningen reduseres tilsvarende.
- Fjerning av formueskatten for personer bosatt i Finnmark.
- En reduksjon av skattenivået for bedrifter som har sin aktivitet i Finnmark til 10 %.
- Fritak for eiendomsskatt for privatpersoner i Finnmark.
- Dobling av barnetrygden for barn bosatt i Finnmark.
