Årsaken til at vi stiller dette spørsmålet er at det opplyses i «Politiforum» at «Påtaleleder Beate Brinch Sand ved Oslo politidistrikt sier til VG at politiet ber om at demonstrantene skal slippe bøter.» Ønsket fra politiet er gått til Oslo statsadvokatembeter. De som det siktes til er samepolitisk, motiverte samer («Fosendemonstranter») som sist vinter blant annet okkuperte departementer. Påtalelederen forteller også at «vanskelige juridiske vurderinger lå til grunn for at politiet brukte noe mer tid,». En kan også lese i «Politiforum» at «Politiet vil ikke gå inn på begrunnelsen for hvorfor de har bedt om at demonstrantene skal slippe bøter – til tross for at de har brutt loven, og Sand viser til en helhetsvurdering.» Hva er det som har gjort denne saken så juridisk vanskelig? Er det innholdet i artiklene 9 og 10 i ILO-konvensjon nr. 169 som Norge har ratifisert som gjør det vanskelig? Stortinget har vedtatt at samene i Norge er berettiget til å bli behandlet i henhold til innholdet i denne konvensjonen. Innholdet i denne konvensjonen som blir omtalt som «urfolksrettigheter». I artikkel 9 heter det at «1. «Dersom medlemmer av vedkommende folk begår lovbrudd, skal tradisjonelle reaksjonsmåter som praktiseres av vedkommende folk respekteres i den grad disse er i samsvar med nasjonal lovgivning og med internasjonalt anerkjente menneskerettigheter. 2. De sedvaner disse folk har når det gjelder straffereaksjoner, skal tas i betraktning når myndigheter og rettsvesen behandler slike saker. « I artikkel 10 heter det at «1. Når det fastsettes straff med hjemmel i generell lovgivning overfor medlemmer av disse folk, skal det tas hensyn til deres økonomiske, sosiale og kulturelle særtrekk. 2. Andre straffereaksjoner enn fengsling skal foretrekkes.» ILO-konvensjon nr. 169 pålegger som en kan se, Norge å krenke en veldig sentral menneskerettighetsbestemmelse. Det som vi sikter til er pålegget om å praktisere prinsippet om likhet for loven. Denne bestemmelsen er nedfelt i flere menneskerettighetskonvensjoner som Norge har ratifisert og inkorporert i Grunnloven vår. Det er også nedfelt i de samme konvensjonene at permanent forskjellsbehandling på etnisk- og avstammingsrelatert grunnlag er for rasediskriminering å regne.
