Forsvarsløftet er todelt. Med regjeringens forslag til ny langtidsplan for forsvarssektoren rigges det for det største løftet for Forsvaret på 30 år. Samtidig er planen et løfte til folket om å ivareta vår felles trygghet for fremtiden. 

Regjeringen la i april frem en ny langtidsplan for forsvarssektoren. Nå har Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering fått tilslutning fra Stortinget på alle punkter av planen. 

At alle partier på Stortinget stiller seg bak en omfattende forsvarssatsing, er historisk. Enigheten sikrer en langsiktig forpliktelse fra alle partier om å styrke Norges forsvarsevne, dette betyr at det skal brukes 611 milliarder kroner mer på forsvaret av Norge de neste 12 årene. 

For å styrke et forsvar som over tid er blitt nedprioritert er det helt avgjørende at grunnmuren bygges opp stein for stein. Derfor prioriterer regjeringen et betydelig personell og kompetanseløft. Frem mot 2036 legger regjeringen opp til om lag 4.600 flere vernepliktige, 13.700 flere reservister og 4.600 flere ansatte. 

Forsvarsløftet innebærer også en styrking av landmakten, fornying av kapasiteter i Sjøforsvaret, mer luftvern og midler til Forsvarets eiendom, bygg og anlegg.

Sjøforsvaret skal få minimum fem nye fregatter med anti-ubåt helikoptre og 28 nye standardiserte fartøy. Det skal også anskaffes totalt seks nye ubåter.

Hæren og Heimevernet styrkes med mer kampkraft. Hæren utvikles fra én til tre brigader, én i Finnmark, én i Troms og en ny Brigade Sør. Hæren styrkes også med langtrekkende presisjonsild, flere kampvogner, luftvern og helikoptre til både Hæren og spesialstyrkene.

Heimevernet er fotavtrykket i hele Norge og styrkes til totalt 45. 000 soldater, mer trening og nye innsatsstyrker. 

Et forsvar av Norge, krever at vi er til stede i hele landet. Fra Groruddalen til Gudbrandsdalen og Pasvikdalen. Senterpartiet mener den rekordstore forsvarssatsinga de neste årene også krever økte tiltak for bosetting i viktige forsvarsområder der det bor lite folk. 

Siden 1949 har NATO vært bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk. Norge har et medansvar for å forme og utvikle NATO. NATOS to prosentmål nås allerede i inneværende år.  Med langtidsplanen styrker vi vårt nasjonale forsvar, evnen til å motta og trene med allierte styrker. Samtidig sender løftet et viktig signal til våre allierte. 

Forsvaret må ses i sammenheng med den nasjonale totalberedskapen og samfunnssikkerheten. Derfor er Senterpartiets satsing på politi, sykehus, brann og redning over hele landet også en del av samfunnssikkerheten som skal trygge Norge i tida fremover. 

Å sikre tryggheten for innbyggerne i det landstrakte landet vårt vil alltid være vår viktigste prioritet. Vi er glade for at et samlet storting stiller seg bak samtlige punkter i regjeringens forslag til langtidsplan. Vedtaket vi nå gjør skal sikre trygghet for folk i hele Norge. 

Marit Arnstad og Bengt Fasteraune
Stortingsrepresentanter i Utenriks- og forsvarskomiteen, Senterpartiet