Skuterkjøring blir av mange ikke definert som en tradisjonell friluftsaktivitet. Det er stor meningsforskjell på dette om du spør en som bor i sentrale deler av landet eller en som bor i vår nordligste landsdel.

Regjeringen Solberg ønsket å utforme en ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, og i den forbindelse ble Motorferdselsutvalget opprettet ved kongelig resolusjon den 3. september 2021. Som bakgrunn for arbeidet lå et Stortingsvedtak hvor «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på økt lokalt selvstyre, samtidig som hensyn til natur og friluftsliv blir ivaretatt.»

Mandatet fremhever et ønske om økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati. Som ordfører i en «skuterkommune» er dette en utvikling jeg ønsker velkommen.

Men når man dykker dypere inn i utvalgets overordnede vurderinger, uttrykkes det også bekymring for de ulemper og skader motorferdsel kan påføre natur, friluftsliv og samiske kulturutøvere. Jeg antar at utvalget her primært sikter til samiske næringsutøvere, særlig innen reindrift.

I utformingen av den nye loven har utvalget lagt stor vekt på å begrense den samlede belastningen motorferdsel påfører natur, friluftsliv og samiske kulturutøvere. Dette reiser noen spørsmål. Har skuterløyper virkelig påført naturen betydelige skader? Så vidt jeg vet, kjører man skuter på snø, ikke på barmark. Jeg kjenner heller ikke til at skuterløyper har vært et hinder for samiske kulturutøvere, all den tid løypene blir lagt i samråd med reindriftsområdenes styrer. Kommunene som anlegger skuterløyper, arbeider alltid for å opprettholde en god dialog med alle berørte parter.

I dagens lov er et av formålene å skape «trivsel», men i den nye loven er dette ordet erstattet med «ivareta friluftsliv». Hva er årsaken til at man ikke kan bruke ordet trivsel? Dette er noe utvalget selv må forklare. Mener utvalget virkelig at en kommune som tilrettelegger for godkjente løyper, ikke ivaretar friluftsliv? Hvem andre enn kommunen skal i så fall ivareta dette? Skal det overlates til en saksbehandler et eller annet sted i landet?

Jeg mener at trivsel og bolyst må vektlegges sterkere. For å fremme bolyst i distriktene, hvor det ikke finnes et bredt spekter av tilbud, er motorisert ferdsel i oppmerkede løyper en viktig del av vår kultur. Ingen av brukerne ønsker å ødelegge den naturen vi er en del av. Det siste vi trenger, er enda mer statlig styring. Den nye loven kan gjøre det vanskeligere å bruke egne skutere, for eksempel til å kjøre til egen hytte, med mulige begrensninger på antall turer, innføring av kjørebok og mer byråkrati for kommunene samt at det nå kun skal gjelde frakt av nødvendig gods. Hvem skal avgjøre hva som er nødvendig gods? Er det opp til en saksbehandler i kommunen, eller stoler vi ikke på de som søker om dette? Det helt spesielle med dette er at du nøye må vurdere hva som er nødvendig gods som skal gjelde en fire års periode.

Jeg stiller meg også tvilende til at de omtrent 94 000 registrerte skutere i Norge er en trussel mot naturen. Et eksempel på feil spådom er fra Den Norske Turistforening (DNT), som fikk Vista Analyse til å forutsi at det ville være rundt 140 000 skutere i Norge i 2021 som følge av lovendringen i 2015, som tillot kommunene å opprette løyper. Dette har vist seg å være en betydelig overdrivelse, for å si det mildt. Kanskje ordet total skivebom egentlig er mer passende?

Det er heller ikke klart hva utvalget mener om de løyper som allerede er godkjente. Må de godkjennes på nytt innen fem år fra lovens ikrafttredelse? Hvis det er tilfelle, bør staten selv dekke kostnadene for dette arbeidet. Her er det vanskelig å tolke hva utvalget egentlig sier og mener.

I dag må kommunene søke Statsforvalteren dersom de ønsker å holde løyper åpne etter fristen, noe som er tidkrevende både for kommunene og Statsforvalteren. I den nye loven åpnes det for at kommunene i forskrift hvert år må vedta at en kan utvide sesongen til og med 16. mai, så lenge det ikke medfører nevneverdig skade eller ulempe for de interesser loven skal ivareta.

Hvorfor kom en frem til 16. mai og ikke til eks. 17. mai, eller annen dato, dersom dette er noe den enkelte kommune ønsker?

Dette er kanskje det eneste jeg ser som en positiv endring i det nye lovforslaget.

Tenker at det aller beste hadde vært å sende utvalgets forslag i retur og bedt dem om å gå gjennom sitt forslag en gang til og da tatt med noen fra brukerorganisasjonene. Jeg kan ikke se at de har vært representert i utvalget.

Det aller beste hadde vært at lovgivende myndigheter hadde stolt på at den enkelte kommune fint er i stand til å behandle saker som dette. Og det på en god måte som ivaretar brukerne, naturen, friluftsliv og samiske kulturutøvere.

Det blir interessant å se om regjeringen tar opp saken før valget, eller om det blir utsatt til etter valget av bekvemmelighetshensyn.

Geir Varvik,
ordfører Storfjord kommune