Bjørn S. Odden. Foto: Håkon Nilsen

–⁠ Endelig litt tørt krutt i Altaposten!

– Det er betenkelig når politikere og medier ikke føler seg som tjenere for egen befolkning og er opptatt av å ivareta deres interesser, skriver Bjørn Sturla Odden i dette innlegget.


Du leser nå en meningsartikkel, som kun gir uttrykk for skribentens egne meninger og holdninger. Du kan sende inn kronikker, menings- og debattinnlegg til [email protected].

X
Jeg er ikke redd for å ta feil og innrømme feil! Det kan man ikke være dersom man ønsker å skape den debatten som er så viktig og nødvendig i samfunnet vårt. Mediene pleier sitt rennomme, og tør ikke opponere mot samfunns vedtatte sannheter. De forsvarer dagens pressesystem, som er blitt en melkeku for aviseiere og venstrevridde, som sprer sin propaganda i NRK.

Politikerne og mediene ser ikke konsekvensene av dagens økende politiker- og mediaforakt, og de forstår ikke hva den gjør med vår demokratiske utvikling. Altaposten praktiserer sin forfinede og uærlige kamp for egne interesser, støtter samfunns vedtatte sannheter, og driver sin skjulte form for pressesensur. En pressesensur som er tildekket på samme måte som korrupsjonen i landet vårt, som er kamuflert som «akseptable vennetjenester», og vips, så har vi ingen sensur og korrupsjon i landet vårt.

Avisene har ett viktig ansvar for åpenhet og samfunnskorrigering, men de er mer opptatt av egne interesser og egen fortjeneste. De støtter en samfunnsutvikling med uærlighet, grådighet og en fariseisk og silkefin overflate, og bidrar selv i vesentlig grad til denne utviklingen. Det er dette som undergraver tilliten til mediene! En tillit som alle velfungerende demokratier er avhengig av.

Altaposten, sammen med mange andre aviser, er i ferd med å miste sjela si og bli en del av menings-tyranniet! De er ikke et organ som er opptatt av å tjene befolkningen gjennom mulighet til åpen meningsutveksling, der befolkningen våger å framstå med egne meninger. De ønsker tilsynelatende mulighet til å styre debattene og meningene i retning av egne målsetninger, på lik linje med Putin, og de samfunnsstyrende avisene i USA, og mange andre land med svekkede demokratiske rettigheter.

Det er betenkelig når politikere og medier ikke føler seg som tjenere for egen befolkning og er opptatt av å ivareta deres interesser! Lokalaviser prioriterer lokalt avisstoff. Det er viktig, men det er ikke det som skjer i vår lokale andedam, som i størst grad påvirker vår livssituasjon! Det som skjer i resten av verden, og sentralt i landet vårt, er ofte avgjørende for livet i våre lokalsamfunn. Vi har ikke tillit, eller tilgang, til våre store nasjonale aviser, og til NRK, der de store linjene trekkes, og politikerne er upåvirkelige i sine meningsisolerende verden! Hvorfor har disse «redaktørstyrte» organene mistet befolkningens tillit?

Hvilken mulighet har vanlige folk til å delta i debatten om vår nasjonale samfunnsutvikling? Det er et spørsmål som lokalavisene bør stille seg selv og våre sentrale styringsorganer! Muligheten til å delta i samfunnsdebatten er fundamentet i et demokrati! Kommentarfeltene i våre lokalaviser er i ferd med å «tørke ut». Tilgangen går gjennom godt bevoktede nåløyer, og de som har meninger utenom det samfunnsgodkjente tier, i frykt for å bli mobbet og satt i dagens moderne form for «gapestokk».

Presse-diktaturet fungerer, og våre demokratiske, og statsstøttede rettigheter til korrekt informasjon og meningsutveksling, blir gradvis borte. Bukkene passer havresekkene! Hersketeknikkene som kommunestyret brukte mot meg i behandlingen av planen for å beskytte «skeive» mot mobbing brukes fortsatt. Man diskuterer ordlyd og fordeler holdninger og meninger som avsporer debattene og eliminerer viktige spørsmål og innspill.

Sylvia Listhaug har blitt utskjelt og mistet ministerposten fordi hun sa sannheten, så sannheten blir for kostbar for mange. Man velger å holde kjeft! Fasadepleie og markeringspolitikk er blitt partienes viktigste målsetning. Til dere som satte meg i «gapestokk» fordi jeg, i likebehandlingens navn, spurte om vi skulle opprette egne planer for halt og stamme, og for de som av andre grunner ble mobbet: Jeg er mot alle former for mobbing og mente at en felles plan mot mobbing ville vært mer effektiv. Det er ikke det samme som at jeg er tilhenger av mobbingen av de «skeive».

Hva ble effekten og resultatet av den planen som flertallet gikk inn for? For å vise vilje til balansert journalistikk kan jo Altaposten lage en reportasje som viser effekten, og resultatene av planen. Altaposten kan også forklare hvorfor de aksepterer rasisme i form av etnisk forskjellsbehandling, og hvorfor de mener det er riktig å markedsføre nye etiske og moralske endringer i barnehager, skoler og på offentlige flaggstenger! Skal alle med nye ideer og holdninger og politiske vyer ha de samme rettighetene?

Jeg vil alltid kjempe for gjensidig respekt, og lik og rettferdig behandling av alle, uavhengig av kjønn, religion, hudfarge og etnisitet! Jeg har nulltoleranse for alle former for mobbing! Det innbefatter også mobbing av politikere og mennesker som ikke bøyer seg for samfunns vedtatte sannheter og hysteriet og pengesløsingen rundt det grønne skiftet. Til Altaposten: Jeg markedsfører ikke partier, eller egeninteresser. Jeg kjemper for befolkningens rettigheter og for demokratiet i landet vårt. Det burde være en kampsak for Altaposten også! Ja, jeg har «fått» spalteplass i Altaposten, men er det jeg eller Altaposten som har tjent mest på den spalteplassen som jeg har «fått»?

 

Debatt
Kronstadposten oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.