I klimakrisens fravær har verdens energiforbruk eksplodert de siste 40 årene. Dette har ikke skjedd fordi det var nødvendig, men fordi det har vært mulig. Mennesker i trafikk, mat i trafikk og ulike varianter av konsum i trafikk mener vi trenger for å opprettholde det moderne liv. Utviklingen har mange sidespor, men sentraliseringen er nok den mest kjente. Det er kanskje et menneskelig særtrekk at vi ønsker å leve der tilgjengeligheten er størst og nærværet av ulike tilbud som bredest.

Dermed klumper vi oss sammen, skaper penger av tynte eiendomsareal og bruker distanser gjennom tung trafikk for å holde forbruket ved like. Klima- og miljøkrisen har en historisk sammenheng. De kom til sammen med den siste sentraliseringsbølgen og ideen om å skape smarte og velutviklede bysamfunn. Om noen ber om fagfellevurdering, så tenker jeg skatteetaten.no kan være en grei plass å starte.

I kveld var jeg innom Meny sin nettbutikk. Ikke fordi jeg var sulten, men fordi jeg ønsket å se hvilket utvalg jeg kunne få kjørt hjem. Der fant jeg raskt 92 ulike kjøttpåleggsorter jeg kunne velge blant, 94 forskjellige typer ost og ønsket jeg en panne med kjøtt kunne jeg velge blant 75 ulike varianter. En hel del var langreist mat med eksotiske adresser. For det er vel det dette handler om, eller i alle fall burde handle om.

Den enorme tilgjengelighetsfesten handler ikke om sult, eller om å mette mager – men heller kresne neser og klisjeene som brukes for å definere dette grønt. Potensialet med å redusere omfanget av ikke nødvendige varer, tjenester og mennesker i trafikk er skjult i debattbildet. Entusiasmen som brukes for å skape inntrykk av at verden har en energikrise passerer brillefint forbi de fleste oppegående menneskers øyne. Osteutvalget kødder man liksom ikke med, ikke pølsesortimentet heller.

Da er det heller bedre å kalle dette et behov og lage drepende naturskader for å klemme den siste urtemarinerte pølsebiten frem. PS, jeg kunne selvfølgelig vært innom Power, XXL eller Temu for den saks skyld. Ordene ville uansett handlet mye om det samme. Det burde være mye skam blant rapportene fra klimaforskerne, mye dårlig samvittighet blant de som forsvarer behovsanalysene og det burde være mye fornektelse blant høye og mørke stemmer som i ren og skjær egoisme menger seg med Fornybar Norge.

I kveld kveler jeg en latter, mens budskapet fra linjene faller inn. Ha en god natt, hilsen fagfellen som snorker høyt allerede. Vi hørs :-)

Þekkja