Du leser nå en meningsartikkel, som kun gir uttrykk for skribentens egne meninger.

Nok en habilitetskonflikt rulles ut i norsk rikspolitikk. Denne gangen er det Høyrekjempen og tidligere statsminister Erna Solberg, som med en sterk følelsesladet hasteinnkalt pressekonferanse forteller om ektemannens aksjemani.

Tar man vekk de innøvde akademiske nullord tegnes bilde av en ektemakelig drittsekk.

Erna Solberg legger hele skylden på sin mann og mener seg uskyldig og regelrett rundlurt.

Jeg mener oppriktig at Erna Solberg er en dyktig politiker som gjennom sin periode som statsminister både virket tillitsvekkende og traust.

Men dyktige mennesker må også holde fartsgrensene.

Det nytter lite at ektefellen sier fartsgrensen er 110 der veiskiltene viser 80.

Blir du stoppet i kontroll må du betale boten, uansett hva ektefellen måtte mene.

Det lukter ille av landets øverste styringsorgan. Det er så mye grums som avdekkes at tilliten til de langtidserfarne rikspolitiske stemmene synker helt til bunns.

Det er lite akseptabelt – rett og slett.

Stortingets kontrollorgan blir i seg selv inhabil.

Blekksprutarmene som favner rundt hele denne saken viser et tydelig bilde av et styringsorgan med en iboende og lang kulturell ukultur.

Omfanget er av en karakter der tverrpolitiske likheter viser hele stortingets kabotasje.

Hele habilitets og inhabilitetsutsjekkingen må slik jeg ser det settes vekk til et uhildet organ langt unna både blekksprutarmer og den innøvde grammatikk.

Det er nasjonens demokratiske troverdighet som står på spill.

Selv dyktige mennesker må holde fartsgrensene. Uansett hvor mange det er i bilen som hevder noe annet.

Ha en fin helg fritt for akademiske nullord og aksjehandlene ektefeller.

Pekkja