Jan Martin Rishaug. Foto: Therese K. Munkvold

–⁠ Direktør Hope - nå har du gått deg bort på vidda!

– Det er helt klart at alle politiske signaler i Hurdalsplattformen tilsier at spesialisthelsetjenesten i Alta skal bygges opp og ikke ned. Derfor er det bevilget 25 millioner årlig gjennom statsbudsjettet til dette formålet, skriver Jan Martin Rishaug.


Du leser nå en meningsartikkel, som kun gir uttrykk for skribentens egne meninger og holdninger. Du kan sende inn kronikker, menings- og debattinnlegg til [email protected].

Senterpartiet kommer ikke til å sitte stille å se på at helsetilbudet i Alta raseres. Våre innbyggere skal ha tryggheten for at tilbudet i Alta består.

Finnmark er et fylke som geografisk er større enn Danmark. Foretaksmodellen fungerer ikke for en region med få innbyggere og lange avstander. Det er ikke mulig å drifte økonomisk bærekraftig på samme måte som Helse Sør-Øst, landets største helseforetak gjør. Der er avstandene kortere og pasientgrunnlaget vesentlig større. Å legge de samme forventningene til økonomisk bærekraft til grunn i Asker som i Alta er urimelig. Det har ikke styret i Finnmarkssykehuset skjønt. De jobber ensporet etter økonomisk bærekraft på bekostning av tjenestene som er bygd opp i Alta gjennom en årrekke. Det er en enorm omdreining i helsepolitikken som skjer i Finnmark og i Alta, uten at politikerne har noen rolle utover å rope stopp. Gjennom ti-år har nasjonale politikere latt seg begeistre over Alta-modellen, hvor kommunen har tatt et ansvar langt utenfor sitt ansvarsområde for å bygge opp spesialisthelsetjenester for en stadig voksende befolkning.

Med etableringen av Klinikk Alta var en milepæl nådd og videreutviklingen av spesialisthelsetjenestene ved Klinikk Alta er støttet og forsterket gjennom Hurdalsplattformen. Men styret i Finnmarkssykehuset forholder seg ikke til politiske beslutninger, selv ikke fra regjering og storting. Styret i Finnmarkssykehuset mener at de har fått støtte fra helseministeren til å avvikle dagkirurgi og ambulerende spesialisthelsetjenester til Alta, gjennom at Helse Nord har gått god for styrevedtakene fattet i Helse Nord styret. Det er selvfølgelig en mulig forklaring, men det skyver bare ansvaret over på styret i Helse Nord. Da er det grunn til å bekymre seg for den totale arrogansen som Finnmarkssykehuset og Helse Nord utviser overfor regjeringens politiske plattform, Hurdalsplattformen. Det kan ikke forstås som noe annet enn en maktkamp mellom foretakene og regjeringen. Nå skal det sies at regjeringen med helseministeren i spissen har utvist langt mer omsorg for Gravdal og Narvik enn de så langt har vist for Alta. Men det er langt fra for seint å gripe inn overfor Helse Nord og Finnmarkssykehuset.

Det er et absolutt krav fra Alta Senterparti at den første saken for den nye helseministeren er å slå fast at Hurdalsformen gjelder, at 25 millioner årlig skal brukes til å bygge opp og ikke bygge ned Klinikk Alta, og at Helse Nord og Finnmarkssykehuset har ansvaret for at dette skjer. Da er oppgave nummer 1 å reversere beslutningene om å fjerne dagkirurgien og kutte i ambuleringen til Alta. Det bør gi både direktør Marit Lind og direktør Ole Hope både kart og kompass til å komme seg tilbake fra viddeturen de er på nå.

 

Jan Martin Rishaug,
Varaordfører Alta kommune

Debatt
Kronstadposten oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.