Be a man. Den 19. november er den internasjonale mannsdagen. Det er altså dagen for å spørre hvordan det står til med «ranteren», den voldsomme diagnoseringen av «de raske guttene», den overtallige fysiske karakteren og veien til stemningsfarmasi og selvmedisinert rus. Det er selvfølgelig også dagen for å vise mestringsverdiene til de av oss som finner verdier i samfunnet som er gode. Uansett, mestring eller overtallighet. Så velger altså en av oss menn å avslutte livet sitt hver eneste dag. Faktisk drar 9 norske menn hver eneste uke selvvalgt ut av det levende livet og inn i døden. Her er både «rantere», «raske gutter», «overtallig fysisk karakter», «stemningsjagete» og de med fine fasader. Vi menn finner rus som plage dobbelt så ofte som den norske kvinnen og i sann tid bygger vi mer og mer mannlig psykisk u-helse. Det koster å «be a man». Det koster med andre ord å få den fysiske kapasiteten tilsidesatt for et arbeidsliv som satser tungt på tung teoretisk kompetanse og veien til gjemsel skyter fart. Farsmodellene med historier som er full av fysisk bestefarforsørger gir lite mening. Rollemodellene svinner hen og den mannlige vinneren blir den som evner å legge dette vekk. Men, for all del. Det er mange menn som mestrer tastaturet, appene og tankesmiene godt. Det er fremdeles flust av treningsstudio mannens muskler kan skinne. Min far er borte. Han brydde sitt hjerte for de mange som sleit. Han far var trygg så lenge han selv var frisk. Men, i sykdommen søkte han trygghet hos min mor.
Det tror jeg kan være litt av koden. Jeg har aldri vært redd for å spørre. Derfor bruker jeg den 19. november til å spørre kvinnen. Hvilken mann vi du ha, har du noen gode tanker du vil dele. Kan du hjelpe mannen og se samfunnsverdien med kvinneøyne og overføre mestringskjedene til oss menn.
«Be a man».
Þekkja
