Nervei, er ett sjøsamisk fiskevær i Gamvik kommune. Ett levende samfunn med både norske og samiske røtter. Med 19 fastboende, hvorav 9 er under 35 år, er det tydelig at bygda er ett samfunn som fortsatt har ei fremtid. Men for å sikre denne fremtiden, er det avgjørende at vi snart får på plass en helårsvei til bygda.

Historien om veien til Nervei er en lang historie. Den handler om ukuelig finnmarsk og sjøsamisk pågangsmot, samarbeid og ett sterk ønske om å få bli boende i bygda. Lokalbefolkningen har i over 60 år kjempet for en vei. Og med støtte fra Finnmark fylkeskommune, Sametinget, kommunen og næringslivet, har bygdefolket klart å bygge en vei som nå er åpen for alminnelig ferdsel. Men veien er fortsatt ikke ferdigstilt, og det er fortsatt behov for en helårsvei som kan sikre trygg og stabil tilgang til bygda året rundt.

Fremtiden er knyttet til helårsvei

En helårsvei vil ha stor betydning for næringslivet på Nervei. Fiske og jordbruk er hjørnesteinene i bygdas økonomi, og i senere tid er det også blitt etablert tilleggsnæringer og andre bedrifter. En helårsvei vil gi disse næringene samme forutsigbarhet som andre i landet tar som en selvfølge, og det vil være med på å holde liv i bygda.

En helårsvei vil gi unge menneskene som pendler til og fra jobb mulighet til å bli boende i byda. I dag skjer pendlingen mest med skuter over fjellet fra Bekkarfjord når veien er vinterstengt. Høsten 2023 ble det lagt fiber til bygda, noe som gjør at det nå også mulig å jobbe fra hjemmekontor. En helårsvei vil dermed støtte opp under denne positive utviklingen ytterligere.

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport har tydelig dokumentert den uretten som har blitt begått mot samer gjennom fornorskningspolitikken. Sjøsamene er den gruppen samer som fikk merke fornorskningspolitikken hardest. Vår kultur, språk og tradisjoner ble systematisk undertrykt i mange år. Dette førte til tap av land, tvingende omstillinger i livsstil og en utbredt identitetskrise, som fortsatt preger mange sjøsamiske samfunn i dag.

Etter at både språket og kofta nesten forsvant helt, fortsatte myndighetene fornorskningen av de sjøsamiske bygdene. De kastet sjarkfiskerne på land langs hele kysten, holde barna her i fjorden på internat helt til begynnelsen av 2000-tallet og sørget for at vi ikke fikk mulighet til å ta vare på språket. Derfor er det nå avgjørende at vi sikrer fremtiden for Nervei og andre sjøsamiske samfunn ved å gi dem nødvendige ressurser og infrastruktur.

Sjøsamisk kultur må leve utenfor musea

Sametinget har som mål om å styrke samiske språk og kultur, og det NSR-styrte sametingsrådet fremmet nylig en plenumssak om regional oppfølging av rapporten fra Sannhet- og forsoningskommisjon. Ut fra denne saken ser det dessverre ut som at sametingsflertallet kun er opptatt av kulturinstitusjoner. Kulturinstitusjoner er flott, men dette alene skaper ikke levende og bærekraftig kultur.

Skal vi ivareta den sjøsamiske kulturen må vi legge til rette for at kulturen skal leve i hverdagen – ikke parkeres på museum. Vi vet alle at kultur ivaretas og utvikles i bærekraftige lokalsamfunn. Ett slikt bærekraftig samfunn er Nervei – om vi har vilje til å gi dem livsgrunnlag.

En helårsvei til Nervei vil være et konkret tiltak for at sjøsamisk kultur gis utviklingsmuligheter, gjennom å tilrettelegge for ett levende sjøsamisk samfunn.  

Oppfordring til både Sametinget og Finnmark fylkesting

Jeg håper Sametinget, Finnmark fylkeskommune og kommunen kan finne sammen for å finne løsning for helårsvei til Nervei. Kampen om en helårsvei og livets rett for bygda har allerede vært for lang. Den har kostet for mye penger og slit, men også vært en belastende kamp for folk som bor i bygda.  Som oppfølging av Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport forventer jeg at Sametinget jobber for å opprettholde de sjøsamiske samfunnene som ennå er levende, også utenfor museumsveggene og kulturinstitusjoner.

Investering i en helårsvei til Nervei er ivaretagelse og utviklingsmuligheter for den sjøsamiske kulturen på Nervei og i Gamvik kommune. En viktig del av forsoningen er et klart standpunkt fra Sametinget, fylkeskommunen og staten om at det er ønskelig med levende sjøsamiske samfunn.  De sjøsamiske samfunnene trenger likeverdig behandling om levende sjøsamisk kultur er målet.

Hilde Kathrine Nilsen
Stammerådsmedlem i Nordkalottfolket