Jåmå og naturforvaltning

Det er etter min mening pressen sin oppgave å stille kritiske spørsmål til offentlige maktpersoner når de kommer med sine utspill. Når det gjelder samiske politikere sine standpunkter har jeg ikke sett en eneste avis som har gjort sin plikt i forhold til sine lesere. Heller ikke radio og TV har et eneste spørsmål til disse kontroversielle standpunktene til sentrale samiske politikere. En kan kanskje ikke vente noe annet av en presse som er paralysert av identitetspolitikken. Når pressen svikter må privatpersoner prøve å reise noen motforestillinger.

I de siste ukene ser en at samiske politikere har forsøkt å ta eierskap til natur og miljøspørsmål ved å framstille den samiske kulturen som fremtredende i slike spørsmål, sist Jåmå i Altaposten. Dette uten å synliggjøre hvordan den samiske kulturen i praksis behandler naturen. En skal bare godta at er du same så behandler du naturen godt. Denne formen for argumentasjon er brukt i ulike former for å fremme unyanserte og til dels falske oppfatninger om det samiske.

Det er særlig vanskelig når en ikke konkretiserer hvilke samer det gjelder, men vi vet at når det kommer til dagens forståelse av samisk, snakker NSR og Sametinget i all hovedsak om tamreindriften. Historisk har en klart å framstille de som drev med dette som de opprinnelige samene, sjøl om det hadde bodde samer i landet lenge før en hadde startet med tamreindrift. Andre samer, kvener og nordmenn er blitt kalt okkupanter og imperialister, sjøl om det vart tamreindriften som er senest ankommet til områdene.

Når det gjelder natur og miljø må man jo første finne ut hvilke samer som er flinkere enn den øvrige befolkningen til å ivareta naturen. Vi vet at de fleste samene bor i byer og tettsteder, samt langs kysten av landet. Når det gjelder Finnmark bor de fleste samene i kyst og fjordstrøkene i fylket. Uten at jeg vet det med sikkerhet er det nok ikke samene i byene og i kyststrøkene Jåmå snakker om, det er nok med stor sannsynlighet reindriftsamer.

Jåmå må nok først ta inn over seg at reindriften har meget store problemer i forhold til natur og miljø. Dette først og fremst fordi en har mellom 150.000 til 180.000 rein på Finnmarksvidda. Dette er ikke bærekraftig, og reinen må i stor grad bli matet gjennom vinteren fordi den ellers ville sultet til døde. Mye rein er så svak etter vinteren at de må kjøres til sommerbeite med trailere. Når de kommer til sommerbeite dør de i hopetall fordi de ikke tåler den friske beiten de finner der. Reintallet medfører også at en må ha milevis med gjerder for å holde flokkene fra hverandre, og gjerder er på ingen måter et gode i naturen. Gamle gjerder ligger halvveis ned i jorda over store områder.

Mange som har plukket multer på vidda finner svarte nedtråkkede myrer der de før høstet sin vinterforsyning av bær. Skal ikke her ta opp et overforbruk av motorisert ferdsel i utmark, men er en kritisk så vil det ikke være vanskelig å se at også dette er et problem både sommer og vinter. Reindriften har allerede ødelagt store deler av naturen, som de forvalter i tråd med sin eksisterende kultur. En oppgående regjering i landet må se at man ikke kan gi mer makt til NSR, for de har ikke evner til å rydde opp i de naturødeleggelsene som foregår. Denne utarmingen av naturen foregår på bakgrunn av NSR sin politikk.

Før Jåmå tar på seg å være spydspiss for naturforvalting har hun en stor oppgave innen eget interessefelt som må gjøres før å hun kan kalle seg miljø og naturvennlig. Det er imidlertid en annen motivasjon som skinner igjennom hos henne, hun ønsker å få sikret reinbeite på fredede områder hvor ingen andre enn samene har adgang.

Ole Simonsen