Fra venstre: Unn Hariet Vekve, Eirik Palm, Jørgen Nilsen, Irene Ojala, Sylvi Andreassen, Live Husan, Rita Strøm og Torild Skogsholm. Foto: Pasientfokus

–⁠ Den mala­bariske virkeligheten i Finnmark

– Jeg har gjennom årene lært meg å ha respekt for folk som trur og er positive til at «alt går bra». Men så er jeg skapt slik at jeg vet at trua på det positive ikke må skygge for kunnskap og for forståelsen av virkelighetens konsekvenser, skriver Irene Ojala i dette innlegget.


Du leser nå en meningsartikkel, som kun gir uttrykk for skribentens egne meninger og holdninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til [email protected].

Torsdag 25.januar var Pasientfokus på omvisning på Hammerfest sykehus.
Pasientfokus-teamet dro til Hammerfest for å se på sykehuset som pasienter fra hele Vest-Finnmark må reise til i fremtiden - for å bli frisk. Det er viktig å vite hva som møter pasientene. Det var en fin dag både værmessig og ikke minst ble vi tatt godt mot av klinikksjef Jørgen Nilsen, kommunikasjonssjef Eirik Palm samt Ann-Helen Zachariassen. De svarte godt på de fleste av våre spørsmål og de viste oss rundt i et arkitektonisk vakkert bygg med utsikt over havet – Håja og Sørøya. Været var på det vakreste – selv gassanlegget på Melkøya fremsto nesten arkitektonisk fredfylt der det kneiser over havflata like utenfor Hammerfest sykehus.

Det er forståelig at de som har jobbet så tett på prosjektet «Nye Hammerfest sykehus» er stolte når de forteller om den målsetningen de har for Hammerfest sykehus. Jeg har forståelse for at de mener tilbudet ved Hammerfest sykehus skal bli bra for pasientene og ansatte i Vest- Finnmark.

Gode folk: Vi i Pasientfokus er også glad for at pasienter i Hammerfest og på kysten av Finnmark nå får et tidsriktig og fint sykehus. Det er også fint at det øvrige Finnmark kan bruke tjenester ved sykehuset når behovet er til stede og værforholdene gjør sykehuset tilgjengelig for folk. Men det er ikke alltid slik at det som ser ut som positivt står seg når handlingens konsekvens melder seg. Men det ansvaret har ikke våre omvisere ved Hammerfest sykehus. Det ansvaret er det helseforetakets styre, helseministeren, Helse- og omsorgsdepartementet og til slutt Stortingets medlemmer som har.

Jeg har gjennom årene lært meg å ha respekt for folk som trur og er positive til at «alt går bra». Men så er jeg skapt slik at jeg vet at trua på det positive ikke må skygge for kunnskap og for forståelsen av virkelighetens konsekvenser. For saken er også den at som beredskaps-sykehus for pasienter i Vest-Finnmark er sykehuset lokalisert helt feil geografisk – det har det ekstreme været de siste dagene vist med all sin tydelighet. Vi er sårbare i Finnmark. Helseforetakssystemet og politikere har gjort oss ekstra sårbare - ja, noen pasienter blir faktisk påført problemer av manglende vilje til å finne gode løsninger for fremtidig beredskap.

Beredskapen skal fungere slik at vi har et operativt system som hjelper og sender folk ut av en krisesituasjon – eller for å si det slik: Vi evakuerer folk FRA skredområder - vi sender ALDRI folk INN i skredområder. Det var derfor rart å lese i avisa at den eneste aktiviteten i luftrommet over hele Nord-Norge under det ekstreme været på mandag var et redningshelikopter fra Banak som fløy ambulanseoppdrag fra Alta til Hammerfest sykehus. I Finnmark er det altså slik at AMK og helseforetaket flyr mennesker inn i stormen og ikke ut av stormen. Det skjer fordi vi har bygd et sykehus på et sted som under normale vintre også er utilgjengelig for syke mennesker som bor utenfor bykjernen i Hammerfest.

Når uværet herjer så er det altså kun deler av Hammerfest kommune som har sykehus i HELE Vest-Finnmark. Resten av Vest-Finnmark står uten sykehus. Og de som flys inn i uværet – til lokalsykehuset for å få akutt behandling - kan flys inn fordi redningshelikoptret var tilgjengelig akkurat når behovet for akutt-transport meldte seg. Hva hadde resultatet blitt om redningshelikoptret var på annet oppdrag?

Torsdag 25. januar var vi på en fin og lærerik omvisning på Hammerfest sykehus. Det er et sykehus om gir trygghet for pasienter på kysten av Finnmark. Det unner jeg dem virkelig! Men har ikke syke mennesker, barn og eldre, samt kvinner i Alta, Kautokeino, Loppa og øvrige Vest-Finnmark noen rettigheter? Det er ikke mangel på penger som gjør at Alta ikke får en fullverdig fødeavdeling. Det sa Bent Høie da han var helseminister. Akkurat de ordene hører jeg ofte nok ellers på Stortinget også fra dagens regjering.

Det er riktig: Norge mangler ikke penger. Det ser vi når pengene henger løst og ledig fra staten til beste for de stedene som partiene mener har historisk betydning, ja, kommuner som har sterk politisk forankring til «de riktige partiene på Stortinget» og med det rett i statskassa. Det er slike steder hvor sjøvannet sprøyter inn på bensinstasjonen og sykehuset spyles over av Vår Herres vannkanoner fylt med sjøvann.

Det er rart hvordan tekster endres når været viser muskler. Når jeg skriver dette er min arbeidsdag begynt. Klokka er 0330 - og den malabarisk virkeligheten vi står i om dagen har påvirket min tekst. Det måtte den gjøre for eller ville jeg ikke gjort jobben min for dere. Været i Finnmark de siste dagene setter forståelsen for beredskapen i Finnmark i perspektiv. Det er viktig kunnskap å ta med meg i det videre arbeidet jeg gjør for dere på Stortinget som deres representant.

Irene Ojala, Stortingsrepresentant for Pasientfokus, Finnmark. Medlem av Helse- og omsorgskomiteen.

Debatt
Kronstadposten oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.