Da en tidligere kollega av damene kom tilbake til Aronnes skole og læreryrket i høst, oppdaget hun at hun hadde fått full uttelling for arbeidserfaring også utenom skoleverket.

– Vi begynte å snakke om dette allerede i høst at det ble brakt på det rene. Vi er veldig glade på hennes vegne, men stiller oss undrende til hvorfor dette ikke også gjelder oss. Vi har mange års arbeidserfaring fra tiden før vi ble lærere, som vi nå ikke får uttelling for. Skal vi ha det, må vi si opp på Aronnes skole og søke oss til en annen virksomhet og det gir for oss ingen mening. Vi får jo fortsatt lønn fra den samme arbeidsgiveren om vi velger å gjøre det, forteller Annie og Christel til Kronstadposten.

Som tillitsvalgt på arbeidsplassen har Annie vært i kontakt med Utdanningsforbundet om saken. 

– Vi her på Aronnes skole har nå to ledige lærerstillinger fra høsten. Disse har vi nå valgt å søke på, til tross for at vi har fast jobb i kommunen. Mandag kom kontrabeskjeden fra Utdanningsforbundet, de kan ikke garantere at vi vil få ny ansiennitetsberegning dersom vi ikke bytter skole, og det gir ingen mening for oss, forklarer Annie. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Når deres tidligere kollega kom tilbake i høst etter noen år i et annet yrke, fikk hun full ansiennitetsberegning for det hun hadde jobbet tidligere.

– Hvis jeg søker meg til en annen virksomhet og starter der fra høsten, da vil alt jeg har arbeidet før jeg ble lærer, telle på min beregning. Hvis jeg blir på Aronnes, så vil det ikke telle, fastslår Christel og legger til:

– Vi har hørt rykter om at kommunen velger å gjøre det på denne måten fordi det bare gjelder noen få, men det er et fryktelig dårlig argument. Vi stortrives på Aronnes skole og har verdens beste jobb her. Vi ønsker oss på ingen måte vekk herifra og synes at dette er utrolig leit. Det er ingen i dag som har råd til å gå rundt her på dugnad. Selvsagt ønsker vi også å få det som vi har krav på.

– Vi elsker å arbeide på Aronnes skole. Vi elsker jobben vår, kollegaene, elevene og foreldrene. Vi vil være her!

– Jeg synes bare at hele saken er kjempetrist. Dersom jeg ikke får det jeg har krav på med å bli på Aronnes skole, så tviler jeg sterkt på at jeg kommer til å søke meg til en annen skole. Da kommer jeg meg trolig heller til å søke meg vekk fra yrket. Man føler seg absolutt veldig lite verdsatt, sier Annie.

Må veilede bedre betalte kollegaer

Dersom det kommer inn en nyutdannet lærer med mastergrad, vil denne læreren få alt han eller hun har arbeidet i tiden før vedkommende ble lærer, med i ansiennitetsberegningnen. I tillegg har i utgangspunktet mastergrad-lærerne høyere startlønn, enn det som har fireårig utdanning. 

– Og så skal vi i tillegg være veiledere for disse. Men får ikke betalt for vår tidligere arbeidserfaring. Det lønner seg altså ikke å være tro mot yrket og stå i jobben. Da kompetansekravet ble innført for noen år tilbake, hadde det ettervirkende kraft. Men nå, når det er noe som kan komme arbeidstaker tilgode, skal det ikke ha det. Man føler seg rett og slett ikke mye verdt, sier damene og legger til:

– Misforstå oss rett, vi har verdens beste jobb, elever og kollegaer. Vi elsker å gå på jobb hver eneste dag, men dette skjønner vi fint lite av. Det er for oss veldig uforståelig at vi må søke ny lærerjobb for å få fornyet lønnsansiennitet, når lønningene kommer fra samme arbeidsgiver og lønnskonto. 

Åpenhet, trygghet og respekt

Lærerne er ikke i tvil om at dette vil gjelde mange andre kollegaer også, og hva vil da skje med arbeidsmiljøet rundt omkring på skolene i Alta da, hvis alle det gjelder velger å søke seg vekk.

– Dersom «alle» søker seg til en ny skole vil det forsvinne enormt mye kompetanse fra de ulike virksomhetene. Det blir ikke forutsigbart for elevene og alle relasjonene som man har bygd opp rives vekk. I tillegg er det flere nå som er lei og vurderer å forlate yrket. Er det virkelig det man vil med dette? Vi trodde Alta kommune handlet etter mottoet åpenhet, trygghet og respekt, avslutter de.

Får støtte fra rektor

Rektor på Aronnes skole, Vibeke Arntzen, ønsker ikke å miste verken Annie eller Christel. Hun håper at man kan komme til en ordning som gjør at hun kan beholde dem. 

– Jeg heier på mine ansatte og vil absolutt ikke miste dem. Jeg ønsker også at de skal få betalt for arbeidserfaringen som de har opparbeidet seg, sier hun og fortsetter: 

– Jeg er så heldig at vi på Aronnes skole har stabile voksne som er gode for både miljøet og elevene, og de gjør en skikkelig god jobb. Jeg forstår at man i tariffsammenheng må gi og ta, og at ikke alle avgjørelser faller i god jord for alle. Det har jeg ikke noe problem med å se, men samtidig tenker jeg at når en avtale fører til slike konsekvenser, burde det være en mulighet for kommunen å se på en løsning. All kompetansen som de ansatte har opparbeidet seg er gull verdt for virksomhetene. Ja, vi trenger nyutdannede, men vi trenger også de med erfaring som kan være med å dra lasset sammen med de nye, fastslår Arntzen. 

Forstår medlemmene

Kirsti Hansen, leder i Utdanningsforbundet Alta, sier til Kronstadposten at hun opplever at flere av medlemmene vil bli berørt av de nye reglene, og hun forstår at en lønnsøkning som ofte er et sted mellom 80-100.000 kroner kan gjøre at mange vil vurdere muligheten. Hun vil likevel ikke legge noen føringer for hva medlemmene burde gjøre.

– Det må være opp til hvert enkelt medlem, fastslår hun. 

Selv om Hansen mener at dagens regelverk fører til uheldige konsekvenser, har hun forståelse for kommunes vurdering av situasjon.

– Slik regelverket står, tolker kommunen det rett. 

I noen andre kommuner i landet har det blitt gjort unntak fra reglene og kommunene har der godkjent ansiennitet. Det mener Hansen at Alta kommune også burde vurdere. Hvis kommunen ikke velger å gjøre et unntak fra reglene, frykter Hansen at det kan føre til et stort frafall av lærere i Alta.

– I verste fall flytter de ut av kommunen. Da mister kommunen kvalifiserte lærere, det er et stort tap for Alta kommune og det er en stor utfordring å rekruttere nye. Kommunen uttaler at den viktigste jobben de kan gjøre framover er å satse på å beholde sine ansatte, også ansatte i skolen. 

Tariffavtale

Bjørn Pedersen er kommunalleder for oppvekstadministrasjon i Alta kommune. Han forklarer situasjon slik:

– For å ta det første først. I forbindelse med hovedoppgjøret i fjor ble det inngått en avtale mellom KS (Kommunesektorens organisasjon, red.anm.) og de ulike fagforeningene. Partene kom der til enighet om en ansiennitetsregel som skal gjelde, som sier at de som starter i en ny jobb etter 2023 kunne få ansiennitetsberegnet all praksis som de har opparbeidet seg, også utenfor skoleverket. Tidligere var det slik for lærere, at de kun fikk beregnet arbeidserfaring tilknyttet det ansvarsområdet som de jobbet innenfor. Det ble også bestemt at den nye regelen ikke skal ha tilbakevirkende kraft.

Pedersen forklarer videre at man dermed må bytte jobb dersom man vil ha ny lønnsberegning med tanke på ansiennitet.

– Jeg har vært i dialog med kommunens rektorer som blant annet peker på at dette vil bli tungvint og uheldig for arbeidsmiljøet. Dette har jeg også spilt inn til ledelsen i kommunen, sier han og fortsetter:

– Svaret fra ledelsen er at man velger å forholde seg til den inngåtte avtalen og noe annet vil være et brudd på den. Så kan man være enig eller uenig i avgjørelsen. Vi har tatt kontakt med omkringliggende kommuner på samme størrelse som oss, og de velger å gjøre det samme. Det finnes dog eksempler på mindre kommuner som har valgt å bryte avtalen. 

Kommunallederen fastslår med andre ord at dersom lærerne i Alta kommune ønsker ny ansiennitetsberegning av egen lønn, må de søke seg til en annen virksomhet. De kan ikke søke på ledige stillinger på skolen som de allerede arbeider på, til tross for at det fortsatt er Alta kommune som betaler lønnen. 

– I dette tilfellet forstår jeg rektorene veldig godt, men samtidig så er den avtalen inngått og det er den som gjelder. Alta kommune velger å følge tariffavtalen, avslutter Pedersen.