Jonas er kun 15 år gammel, men har allerede rukket å etablere seg som en respektert deltaker i scootercrossmiljøet. Med tre års erfaring og ett NM-bidrag, er han klar for å utfordre de beste i sin aldersgruppe i NM. – Interessen for scootercross begynte da jeg fikk en 16-års scooter som tolvåring. Det tok ikke lang tid før jeg ønsket meg litt mer action enn fjellet kunne tilby, og etter å ha spurt pappa en del ganger om å få kjøre scootercross, kom jeg på bana med crosscooter og utstyr. Etter det har det egentlig vært full gass, smiler han. I en scootercrossesong blir de fleste løpene arrangert i Nord-Finland og Sverige, men faren til Jonas, Ørjan Pettersen, har ingenting imot å bli med sønnen på løp. – Jeg synes Jonas er flink å kjøre og han blir bare bedre og bedre for hver uke. Han har hatt stor fremgang de siste årene. Å dra sammen på løp ser jeg på som kvalitetstid. Det er litt dyrt, men også en investering i familien hvis man kan si det sånn.
NM på hjemmebane
For Jonas er NM på hjemmebane både spennende og nervepirrende. Med lokale tilhengere på plass, føler han ekstra press for å prestere. – Det er såklart artig å få vist frem sporten til et lokalt publikum, men jeg kjenner at jeg begynner å bli litt nervøs. Målet er i hvert fall å havne på topp fem. Det er mange gode i år som skal kjøre NM og de største konkurrentene i min aldersgruppe er Isak Persen, Gabriel Tverrfjell, Nikolai Vangensten og Sander Leonardsen. Selvfølgelig også lagkameraten min Vegar Kristensen. På spørsmål om hvordan man forbereder seg til et slikt løp, svarer Jonas følgende: – Utholdenhetstrening og kjøretrening er veldig viktig. Vi har fellestreninger her på Kvenvik tre ganger i uken og de dagene vi ikke har fellestrening trener jeg på Spenst. I NM blir et løp å vare i ti minutter pluss to runder. – Det er ganske lenge, og da er det enda viktigere å klare å holde ut gjennom hele løpet og ikke tape på at man blir sliten.– De fleste kompisene mine kjører scootercross, og jeg har mange som ikke bor her i Alta også. For eksempel Isak Persen fra Lakselv. Vi har et lite miljø og det er alltid trivelig å møte mange av de igjen når man reiser på løp. Artikkelen fortsetter under bildet.