President.

Jeg vil takke Sannhets- og forsoningskommisjonen for den innsats som er lagt ned i å bringe frem kunnskap og foreslå tiltak som kan bidra til ei forsoning. Arbeidet har vist hvor alvorlig, hvor inngripende og hvor systematisk fornorskningen var. Det var altså ingen tilfeldigheter. På Finnmarkskysten lyktes man godt. Der bor jeg og min familie.

At Stortinget vil formidle sin dypeste beklagelse for de overgrep fornorskingspolitikken innebar for samer, kvener/norskfinner og skogfinner er veldig viktig for meg, og for mange andre. Med dette ber Stortinget om unnskyldning for tidligere stortings aktive rolle i fornorskingspolitikken, og erkjenner ansvar for denne politikkens konsekvenser for grupper og enkeltindivider.

I dag er det veldig gledelig å oppleve en stor innsats i regi av kommunene, frivillige organisasjoner, private initiativ og språksentrene for å dekke behovet for å lære språket sitt igjen. Dette samarbeidet, nært der folk bor, må styrkes. Derfor er det gledelig at Stortinget i denne innstillingen ber regjeringen gjennomgå status for aktive, lokale språk- og kulturarenaer for urfolk og nasjonale minoriteter, og vurdere hva som er nødvendig for å sikre slike arenaer stabil drift over tid. Finansiering av tospråklighet er en forutsetning for at språkopplæring vil være mulig. Denne finansieringen må prioriteres fort.

For å bevare samisk- og kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur og identitet, må vi ha sterke lokalsamfunn hvor disse kulturen kan eksistere og ta plass i hverdagen til de som lever der. Derfor er politikk som styrker aktivitet og næringsutvikling en vesentlig premiss for å sikre bosetning i disse samfunnene. Her vil jeg referere til de dramatiske konsekvensene det er for de sjøsamiske samfunnene at Staten i løpet av de siste 30 årene har tillatt at rettighetene til torsken er gjort salgbare, og at de fleste kvotene er solgt ut av disse samfunnene.  

Denne saken er veldig personlig. Arbeidet har åpnet dører som har vært lukket i veldig mange år, til og med i generasjoner. Følelse av å høre til i kulturelle fellesskap er en grunnmur i livet vårt. Når denne følelsen, altså grunnmuren, mangler blir vi sårbare. Den sårbare viser ofte sinne. Da biter vi fra oss.

Å være en del av en minoritet og det å være en del av en majoritet er to forskjellige ting. Det er to ulike ståsteder. Å utsikten blir forskjellig fra der du selv står. Det skal vi aldri glemme!

Heidi Holmgren
Fylkesleder Finnmark senterparti