Motorferdselloven: Er byfolk og byråkrater en trussel for nasjonal beredskap? Vest-Finnmark Rådet har helt rett i sitt innspill til ny motorferdsellov når de sier at snøskuterkjøring i nord ikke bare handler om rekreasjon, men om kritisk ferdighet – en ferdighet som sikrer at Norge kan stå beredskapsklart. Den foreslåtte motorferdselloven kan skape en hjelpeløs, «feminin» befolkning, à la det vi ser i sør når 10-15 cm snø lammer trafikken og skaper totalt kaos. I Nord-Norge, derimot, takler folk metervis av snø med største ro. Denne hardføre tilnærmingen til naturen er uvurderlig for vår nasjonale beredskap.
Kanskje er det de som er så dyktige på å kjøre snøskuter at de klarer å stikke av fra politiet, som kan være de vi må stole på hvis vi en dag må «rømme» fra en fremmed makt som invaderer Norge? Kanskje vi heller burde holde kurs i kunsten å stikke av fra politiet på snøskuter – det har en verdi for beredskapen å være så dyktig på snøskuterkjøring. I stedet for å bygge opp ferdigheter som gir robusthet og motstandskraft, ser vi nå en lov som drives av frykten for gammel teknologi og en byråkratisk definisjon av hva nordmenn skal føle er “ekte” friluftsliv.
Det er skremmende at «pinglete og feminine» byråkrater med et «avstandsforhold» til Nord-Norge, som knapt kan håndtere 10 cm snøfall uten at det blir kaos, skal bestemme hvordan den nye motorferdselloven skal utformes. At byråkrater uten hjerte for nordnorske vinterforhold og motorferdsel tar slike beslutninger, er ikke bare arrogant – det er farlig for vår beredskap. Vi nordlendinger er tøffe nok til å forvalte egen ferdsel i naturen og tar ansvar for å gjøre det hensynsfullt. La derfor kommunene få makten til å styre ferdselen lokalt – de har både innsikt og lokalkunnskap til å treffe balanserte avgjørelser.
Forslaget innebærer også betydelige utfordringer for de som kjører opp skiløyper og etablerer vintertilbud for folket. Med de nye kravene vil alle skiløyper måtte reguleres og innlemmes i arealplanen gjennom kostbare og omfattende byråkratiske prosesser. Dette betyr at idrettslag, hytteforeninger og frivillige aktører, som nå kjører opp mange av løypene, vil få en stor økonomisk byrde og arbeidsbelastning. Som ordfører i Selbu, Ole Morten Balstad, påpeker: «Vi kjører opp mil med skispor, og vi har verken apparat eller økonomi til å regulere disse løypene.» Resultatet? En totalkollaps for friluftsliv vinterstid, med fare for at mange skiløyper blir lagt ned. Kanskje blir skiløypa til Reistadløpet og Sea to Summit avlyst, fordi det koster for mye å innlemme dem i reguleringsplaner. Alle som elsker å gå på ski bør våkne – denne motorferdselsloven berører ikke bare snøskutere, men også skiløyper.
Likevel er den foreslåtte motorferdselloven tuftet på frykt – en frykt for gammel, støyende teknologi og for den lille gruppen som driver med uvettig og ulovlig kjøring. Denne loven rammer ikke bare dem som bryter reglene; den straffer tvert imot alle som bruker naturen hensynsfullt og ansvarlig. Det er absurd at naturvernerne støtter strafferammer på opptil to års fengsel for ulovlig kjøring med snøskuter. Til sammenligning kan det nevnes at voldshandlinger, som å utøve vold uten alvorlige skader, ofte gir en strafferamme på inntil to år. Å likestille ulovlig snøskuterkjøring med slike handlinger viser hvor urimelig og uproporsjonalt dette lovforslaget faktisk er. Vi trenger en lov som er basert på reelle konsekvenser for naturen, ikke på følelser og fordommer, eller på hva som oppleves som «ekte» eller «falske» følelser om friluftsliv. Så lenge du puster frisk luft, er det liv ute i det fri. I fremtiden vil all ferdsel være basert på nullutslippsteknologi, og vi må sørge for at loven er teknologinøytral.
Naturvernforbundets høringssvar til ny motorferdsellov er et prakteksempel på dobbelmoral. For mens de hamrer løs på snøskuterkjøring for støy og forstyrrelser, hyller de samtidig bruken av helikopter for å jakte på snøskuterførere. Støyen og utslippene fra helikopter spiser fullstendig opp Naturvernforbundets poeng. Og enda verre er det at de nevner ingenting om de massive inngrepene fra skogsmaskiner og utbygging av vindkraft. De samme naturvernerne som ønsker “urørt og stille” natur, bruker selv store mengder bil for å komme seg dit – som når toppturmiljøet kjører fra fjelltopp til fjelltopp og belaster miljøet betraktelig. De sager av den grenen de sitter på, og utviser en slående dobbeltmoral som svekker ikke bare naturen, men også vår sikkerhet. Så lenge saken gagner dem selv og hindrer andre, er det da greit med motorferdsel?
Den Norske Turistforening (DNT) er ikke bedre i sitt innspill til ny motorferdsellov. De taler varmt om sine egne behov for motorstøtte til turstier og hytter, samtidig som de ønsker å begrense alle andres motorbruk i naturen. Dette mønsteret går igjen i mange av de 600 høringsinnspillene – man taler for sin egen sak, men er imot andres behov.
