Fra Øvre Alta skole den 28.12.2006. Fra venstre Åke Kjeldsberg, Werner Vonheim, Tor Kjetil Wisløff, Karl Helge Vannebo og Per Arne Jøraholmen.

40 år med Rockspurs: –⁠ Det var aldri noen tvil om hva helga skulle brukes til

De fleste ungdommene i Alta, som vokste opp på 1970-tallet og et stykke ut på 1980-tallet, har garantert hørt om Rockspurs. Det hele startet i desember 1971 og navnet på gruppa til de spilleglade guttene var «Linda» helt frem til 1974. Debuten skjedde for 40 tilhørere på soverommet til Ulrik Wisløff i Sorrisniva.


Denne artikkelen var på trykk i vår papiravis 12. januar 2018.

Nyttårsaften samme året hadde bandet den første spillejobben på den gamle skolen i Eiby.

– Det var bitende kaldt da utstyret ble kjørt fra Sorrisniva til Eiby med traktor og
tilhenger og vi skiftet å stå på tilhengeren og passe på instrumentene, forteller Per Arne Jøraholmen.

– Den første spillejobben vi fikk betaling for var imidlertid da vi spilte i et bryllup i Gargia. Day Vannebo kjørte oss fra Sorrisniva i to vendinger, men det var så glatt i Sierrabakken at han nektet å hente oss når festen var over. Gjestene i bryllupet
«skranglet» sammen 80 kroner til drosje, og Knut Emil Thomassen kjørte oss tilbake. I tillegg til fri hjemtur fikk vi også en flaske hjembrent. Den ble brukt til opptenning
på hybelen til Kleggen (alias Charles Hadley/Karl Helge Vannebo) etter at spillejobben var over, minnes Per Arne Jøraholmen. 

Mange grupper i Alta

Per Arne Jøraholmen forteller at det var flere grupper i Alta på 1970-tallet og nevner Mirage, Saturn, Frantic Inc og Silverstone. Rockspurs hadde et års pause mens dem var i militæret fra 1976-77, men etter dette ble det satset mer seriøst og det ble kjøpt
inn egen buss som fraktet musikerne og instrumentene til samfunnshusene. Og det hendte også at bandmedlemmene ankom i privatfly. Som mange festglade mennesker
husker så var aldri Hans Kristian «Hasse» Kjeldsberg langt unna når Rockspurs spilte. Han var gruppas faste sjåfør i mange år.

– Det var aldri noen tvil om hva helga skulle brukes til når vi var aktiv. I gjennomsnitt
var det ca. 50 spilleoppdrag hvert år, og oppdragene var mellom Tana og Sørkjosen, forteller Per Arne Jøraholmen.

Avskjedskonsert

Utover på 1980-tallet ble gutta voksen og begynte å tjene til livets opphold gjennom «normale» jobber som gjorde at det ble vanskelig å fortsette med Rockspurs. Den 9. juli i 1983 holdt gruppa sin første avskjedskonsert. Det skjedde selvsagt på danseplatten i Sorrisniva. De som spilte den gang var Per Arne Jøraholmen (gitar) Charls Hadley (bass, trekkspill, trompet og fiolin) og Tor Kjetil Wisløff (trommer). Disse hadde vært med fra starten, og spilte sammen med Bjørnar Pedersen (gitar fra 1981) og Gunnar «Puskas» Schweiger (keyboards fra 1982).

Puskas var godt forberedt

Puskas kom til Alta allerede i 1967.
– Da var det mange grupper i bygda og et steinhardt miljø, forteller han.

Selv hadde Puskas lært av sin far å spille piano gjennom utallige øvingstimer. Når den unge Schweiger begynte å bli lei øving, og syntes at han hadde holdt på lenge nok, flyttet han klokkeviserne fram for å bli ferdig. Puskas hadde også erfaring fra Skiens  gamlehjem der han hadde spilt salmer. Det kom godt med når han skulle bli  bandmedlem i Alta. Men også andre har spilt i gruppa, og vi nevner Gunnar  Lethigangas (gitar) fra starten og frem til 1975 og Åke Kjeldsberg (gitar) fra 1975 til 1981. Werner Vonheim var med på keyboards og trekkspill i perioden 1977 til 1982.

Men Rockspurs gjorde også comeback. Første gang på Kjeller’n i november 1991. Da deltok alle som hadde tilhørt gruppa siden 1975. Og etter 2000-tallet ble det spilt på
blant annet «Venners-Vennerarrangementer » på Folkets hus. Den siste spillejobben hadde Rockspurs i februar 2012. Det var i Sorrisniva da Felix Iversen rundet 60 år.

Gruppa fotografert ved Rådhuset i 1981 av Vidar Nordli-Mathisen. Sittende Bjørnar Pedersen og Tor Kjetil Wisløff. Bak står Per Arne Jøraholmen, Werner Vonheim og Karl Helge Vannebo.

 

Debatt

Les mer om:

Rockspurs