Helt uspiselig. Sannsynligvis aldri har vi som samfunn vært enklere å kontrollere.
Tilgangen på nyheter, sosiale plattformer for debatt, digitale ekteskap med egen telefon og derav redusert eller kanskje til og med fraværende møteplasser ansikt til ansikt debatt - gjør det moderne samfunnet til lettkjøpte maktslaver. Den økonomiske makten kontrollerer media og dermed sinnet og lobbyismen kontrollerer språket og dermed massene. Sannheter kjøpes av de med mest penger og betalte rapporter blir den neste fakta. Dette kan kanskje oppfattes som en konspirasjonsteori, men jeg våger meg ut på banen. Narrative rundt den globale klimapsykosen der den etablerte sannheten er å bygge oss ut, klarer altså å finte vekk vår egen utsikt selv når moder jord bader i sitt eget søppel.
Hvordan er det i det hele tatt mulig å få folk flest med på dette. Hvordan er det mulig å fronte som eksempel - vindkraftindustri når vi som helt vanlige folk ser naturinngrepene som følger med. Hvordan er det mulig å forsvare de globale forbrukslinjene når miljøet ber på sine hender om å leve nært.
Hvordan i det hele tatt mulig å blende store samfunnsdeler slik at nyhetsbildene om en kokende klode skal rettferdiggjøre en omstilling basert på behovet for en vedlikeholdt økonomisk vekst. Det er klart vi som oppegående mennesker har lov til å lure. Det skurrer litt, ikke sant.
Det er ikke mer enn et par år siden vi som globalt samfunn satte en tvilsom historisk rekord. I 2022 var det første året siden mennesket tok kontroll at den samlende massen av plast på jorden var større enn massen av pattedyr.
Vi brukte kun 70 år på å forsure vårt eget matfat med så mye plast at moder jords tåleevne er passert med god margin. Vi sitter altså og fabler om å bygge oss ut av klimakrise samtidig som vi er godt i gang med å spise vårt eget avfall. Skjønner du alvoret her. Forstår du greia med at mikroplast nå kan måles i morsmelken. Det er ingen teori. Det er fakta. Hva om noen flere orket å ta hendene vekk fra øynene og virkelig prøvde å forstå hvilken katastrofe som er i ferd med å skje – rett foran nesene våre. Hva om noen flere reagerte på en forurensning som nå er så kraftig at det er overhengende risiko for uopprettelige endringer i de økosystemene vi mennesker er helt avhengige av. Hva om denne vesle siden har hatt rett hele tiden og at moder jord kun kan berges ved å tenke nært. Ville det vanke heder, en klapp på skulderen eller et bløtkakestykke. Nei, det ville nok ikke det. Fordi min tenkning lett kan anses som tendensiøs og dermed verdiløs, den er ødeleggende for global økonomi og den er rett og slett av en karakter som vil utløse en helt ny samfunnsplan. Med andre ord – helt uspiselig. Pekkja
