Kort fortalt slo altså Høyesterett fast at reindrift er en form for vernet kulturutøvelse som ikke skal nektes til å dyrke sin kultur sammen med andre medlemmer i gruppen. Dommen slo altså fast at vindkraftkonsesjonen krenket mulighetene til å dyrke reindrift i vindkraftutbyggingsområdet. Ettertrykkelig burde beslutningen avlede det som på godt norsk kalles folkeskikk. Altså, man skal ikke skal bryte seg inn. Man skal banke på døren å spørre om det er noen hjemme. Men, folkeskikken skal nylæres og skal bare gjelde saker som ikke omhandler store penger. I storøkonomien skal folkeskikken legges inn under posten for «uforutsette utgifter». Det er klart slik gir smitteeffekt. Det er helt selvfølgelig at pågående menneskerettsbrudd som ikke stanses avleder ny praksis. Alle ser dette og følgelig er faren for at posten med «uforutsette utgifter» i neste omgang kan merkes en ny kontostreng som kan kalles «ta seg til rette penger». Her hjemme kan vi scooterfolket spare litt «cash» og når vinteren kommer kjøre scooter omtrent hvor vi vil og smilende løse inn boten med de nye «ta seg til rette pengene».