Det nye fylkestinget samlet seg tirsdag for første gang denne høsten i Vadsø. Noe av det første som ble vedtatt i konstitueringsmøte var å innsette Hans Jacob Bønå fra Høyre som fylkesordfører for den kommende fireårsperioden. Med som fylkesvaraordfører fikk han Heidi Holmgren fra Senterpartiet.
– Jeg har funnet en dedikert gruppe mennesker som er klare til å arbeide for det nye Finnmark. Og jeg er helt sikker på at både politisk ledelse og administrativ ledelse vil samarbeide godt for det beste for befolkningen i Finnmark. Jeg vil snarlig invitere alle kommunene hit til Vadsø til en konferanse, der temaet skal være enkelt: Hva kan Finnmark fylkeskommune gjøre for å bidra til utvikling og bolyst i Finnmark, det ser jeg frem til, sa blant annet Bønå da han ble innsatt som fylkesordfører. – Der vi kan si ja, der ønsker vi å si ja her i fylkestinget, fastslo han videre. – Som kjent er det ingen som har så dårlig tid som en fersk fisk på vei ut i markedet. Vi ønsker å sørge for at Finnmark blir så transporteffektivt som mulig. – Helst ønsker vi at ungdommene våre velger utdanninger som det er behov for her i Finnmark. – Finnmark fylkesting, jeg må også adressere det utenrikspolitiske og sikkerhetspolitiske. Noe av det aller viktigste for folk i Finnmark i den tiden vi lever i. Det er mye som har skjedd på de fire årene siden sist vi møttes som eget fylke. Finnmark har endret seg og verden har endret seg. Noe til det bedre, men dessverre må vi se i øynene at mye er endret til det verre. Ikke minst utenfor landets grenser. Finnmark er en plass i verden og de siste årene har den plassen blitt stadig mer sentralt. Artikkelen fortsetter under bildet.
Her kan du lese et utdrag fra deler av samarbeidsavtalen mellom Nordkalottfolket, Høyre, FrP, Sp, KrF, Venstre og INP.
De samarbeidende partiene vil:
- Jobbe for at det etableres «Svalbardskattesone» i tiltakssonen, for å øke attraktiviteten til regionen.
- Ha en større satsning på digitalisering av Finnmark mot 2030. Digitaliseringen omhandler både fylkeskommunes drift, digital infrastruktur, et digitalt samfunn og et mer digitalisert næringsliv. Gjennom digitalisering kan avstandsulemper reduseres og verdiskapningen økes i Finnmark. De samarbeidene partier har derfor som målsetning at Finnmark skal bli Norges mest digitale fylke innen 2030. Målsetningen skal følges opp med tiltak som retter seg mot målet.
- Så langt loven tillater det støtte kommunene i sine planprosesser og bidra til at Finnmark fylkeskommune ikke motsetter seg planer vedtatt av kommunene.
- Jobbe for en plan- og bygningslov som hensyntar at natur og samfunn er forskjellig fra nord til sør og fra by til distrikt. Bestemmelser om strandsoner og andre soneinndelinger skal gjenspeile samfunnet og naturen vi lever i.
- Jobbe for at storting og regjering gjør en helhetlig revidering av motorferdslovgivningen. I revideringen skal nordmenn, samer og kveners bærekraftige bruk av utmarka bli hensyntatt. Motorferdsellovgivningen er viktig for bolyst og næringsliv i Finnmark, derfor må en revidering sikre at vår kultur bevares og videreutvikles. Loven skal hensynta at samer, kvener og lokalbefolkningen skal ha tilbake de rettigheter de er fratatt jmf. Sannhets og forsoningskommisjonens rapport. Loven skal gi innbyggerrettigheter direkte til folket.
- Sørge for at Finnmark er et fremoverlent og næringsvennlig fylke, som ser etter
mulighetene for å si ja til henvendelser fra innbyggere, næringsliv og organisasjoner. De samarbeidende parti vil derfor igangsette et administrativt og politisk arbeid med arbeidstittelen «Finnmark et JA-fylke». Hensikten med arbeidet er å avdekke- og identifisere muligheter og hindringer som bidrar til økt aktivitet i Finnmark.
- Jobbe for at fylkeskommunale veier skal ha godt vintervedlikehold, god veibane, og at veitraseene er sikre. Veikvalitet skal være viktig i prioriteringene av midler til fylkesveiene.
- Arbeide for at bevilgningene til Finnmark økes kraftig i tiden fremover. Finnmark sin andel av investeringsmidler gjennom Nasjonal Transportplan (NTP) har over tid vært kritisk lav. Det skal søkes samarbeid på tvers av alle partiene i fylkestinget med sikte på å utøve et tverrpolitisk press mot sentrale myndigheter slik at våre behov blir hørt og at fylkets andel økes. Arbeidet må gis høyeste prioritet. Finnmark fylkeskommune har til hensikt å maksimere statlige ordninger som bidrar til midler til investering og vedlikehold av fylkesveier.
- Arbeide for at statlige bevilgningene til samferdsel økes kraftig slik at
vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene blir mindre. De samarbeidende partier vil jobbe for at staten overtar forsvarsveiene i fylket. - Bidra til at det foreligger oppdaterte planer for vei- og samferdselsprosjekter i Finnmark, slik at man er i en bedre posisjon for at prosjekter i Finnmark prioriteres.
- Prioritere bygging av gang- sykkelveier. De samarbeidende partier ønsker en satsing i områdene rundt skolene slik at elever i størst mulig grad kan sykle og gå til skolen og til fritidsaktiviteter.
- Prioritere veiløse samfunns rutetilbud innen kollektivtransport til sjøs. De samarbeidende partier er enig i at rutegående fartøy skal anløpe alle steder de seiler forbi dersom det er et behov.
- Offentlig samferdselstilbud bidrar til å ivareta både næringslivet og bosetning i alle kommunene i Finnmark. Veiløse samfunn med bosetting som er avhengig av båt/ferger må tilgodesees med et godt offentlig kollektivtilbud. Prinsippet for anbud innen samferdsel må baseres på å gi innbyggerne gode tilbud.
- Sørge for at fylkeskommunen skal legge til rette for at havner og farleder i Finnmark er i en slik stand at de bidrar til økt næringsaktivitet i kystsamfunnene. Farleder og havner er viktig for transport og næringsutøvelse i Finnmark. De samarbeidende partier vil jobbe for å øke statlige midler til søkbare fond for å ivareta statlige fiskerihavner.
