Motsetningene i vårt langstrakte land har gode vilkår.
Maktkonsentrasjonene er overtydelige og vilkårene i samfunnsdebattene er blitt til sennepsgass med rekker av utstemt fiolin.
Kom nord, men kom i fred blir det eneste rette og skrive denne regntunge oktoberdagen. For, uten å ta for mye i tenker jeg at den sentraltunge maktbalansen i det norske styresett virkelig gjør sitt for å skape splid og uvennskap. På den ene siden skal Nord Norge og særlig Finnmark industrialiseres, men på den andre siden skal landsdelen fremdeles være som lekmann og koloni. Det geografiske området med grensegjerde til julenissen i nord og til Putins krigsmaskin i øst skal kun bygges ut der klingende mynt renner inn til skattesedlene i sør. Historien flytter seg ikke lenger i det stille, men i sin egen makabre åpenhet.
Motmakt, motkultur og mot historiske meninger bør snart flyttes fra tastatur og langt inn i maktens korridorer. Gjerne med kullkraft slik at lobbyistene fra både «The First», «The Second» og «The Third» house røykes ut av lokalene. Finnmark er både kulturbærer, et strategisk umistelig geopolitisk område samt fremtids Norges aller viktigste livgivende råstoffbank. Oppfør oss deretter, er særs passende å skrive. Vi vet at verden vil stå i manko på rene ferskvannskilder, vi vet at forskning og marin innovasjon i ingrediensene på det aller meste i havets blå åker vil være avgjørende både innen medisin og som føde, vi vet at nord norsk høylandsjord vil spille en særs viktig rolle i matproduksjon i et klimafremskrevet fremtidsbilde og vi vet samtidig at vi ikke har råd til å ødelegge mer natur. Du verden - her kunne vært nok å gjøre. Vi vet vi trenger en endring, men dagens styresmakter gjør dessverre vondt til verre. Min pekefinger rettes like mye mot Høyre som de som i dag sitter med makten.
De skaper splid, hjørnetannspremisser og uvennskap istedenfor samfunnsmessig dra kultur og medborgerlig innovasjonsvennskap. Det ligger tusenvis av nye arbeidsplasser i marin forskning og innovasjon. Det ligger det samme og venter i satsning på landbruk, videreforedling av naturlige råstoffer både på land og i vann - og i opplevelses turisme der stillhet og ro er førstevalget. I dag nevner jeg bare en brøkdel. Jeg kunne fylt et helt klasserom med allerede ferdigskrevet tastatur.
Det ligger altså en hel landsdel til bruk til alles felles beste om noen bare klarer og forså bokstavene. Kom nord, men kom i fred. Pekkja
