Det er HLF Alta, Hasvik og Loppa som skal drive kontoret, og der vil brukere eller pårørende finne likepersoner som han hjelpe. Planen er at hørselskontoret skal være et supplement til det offentlige tilbudet som den kommunale hørselskontakten gir.
– Vi skal forsøke å utfylle hverandre for å gi best mulig tilbud til de som har hørselsutfordringer, sier likeperson Reidun Jungård før hun fortsetter;
– Vi som har skoen på vet best hvor den trykker. Som erfarne høreapparatbrukere så hjelper vi gjerne andre, og folk synes det er godt å snakke med noen som vet hva det å bruke høreapparat dreier seg om.
Får rask hjelp
De forteller at de har ønsket å åpne et hørselshjelpkontor i mange år, og at de derfor er storfornøyde med at de endelig får muligheten. På hørselshjelpkontoret vil de blant annet informere om hjelpemidler som er tilgjengelig. De kan også hjelpe med praktiske ting som for eksempel å bytte batteri, filter og slanger til høreapparat.– Det er mange som har døde høreapparat hvor det kun trengs å skiftes filter før de fungerer igjen, sier Reidun. HLF Alta, Hasvik og Loppa har likepersoner for diagnosegruppene høreapparatbrukere, tinitus, foreldre, nære personer og pårørende, samt yrkesaktive. Dermed er det god hjelp å finne på kontoret.
– Vi har lært oss om forskjellige ting som kan være til hjelp for disse diagnosegruppene, da blant annet med kurs vi har gjennomført i regi av HLF sentralt, smiler Jungård. Mange med hørselsutfordringer opplever at det kan ta lang tid å få hjelp. Her får de hjelp raskt.
– Hvis man selv synes at man sier mye «hæ», føler seg mer utenfor eller at familien blir irritert på deg fordi du ikke får med deg det som blir snakket om, så kan vi faktisk utføre en «hørselsscreening». Man trenger ikke gå via fastlegen for å få sjekket det, for det tar mye lenger tid. Vi kan sjekke det i full fart, og så får du svar på det du lurer på.
– Deretter kan man ta fatt på «mølla» som starter hos fastlegen, sier Reidun.
Bemannet av likepersoner
Hørselshjelpkontoret vil i første omgang være bemannet av likepersoner, og kontoret finnes i andreetasjen ved hovedinngangen til Alta omsorgssenter.– Kontoret vil være bemannet annenhver onsdag i tiden 12 til 14, men vi kan også endre ved behov. Vi kan komme tidligere og vi kan være lengere, sier hun. Reidun minnes at hun selv var en ung høreapparatbruker i 40 årene, og hun slet med å få høreapparatene til å fungere.
– Det var vanskelig å venne meg til alle de nye lydene, og jeg vet at det hadde vært godt å fått hjelp. Men jeg visste ikke hvor jeg kunne henvende meg. Derfor ble høreapparatet mye liggende i skuffa, og så brukte jeg det av og til. Det førte til at jeg ble helt utslitt. Hun erfarer at det er folk i alle aldre som trenger hjelp. – Det er ikke bare eldre som trenger hjelp. Mange yngre trenger veiledning om rettigheter i arbeidslivet eller studiestedet. Som barn blir ting fikset rundt deg, men som ung voksen må man ta ansvar selv. Da kan det være fint å sparre med en som vet hva det dreier seg om, og vi har ungdommer i Alta som vi vet hører dårlig. Vi har også HLF for ungdom i Alta. Artikkelen fortsetter under bildet.
– Mange skjemmes
Kommunalleder, John Helland, forteller at dette er en stor dag for helhetstilbudet på Alta omsorgssenter.– Dette med å åpne for flere funksjoner på Alta omsorgssenter, at dette bygget kan bli brukt og vi klarer å få inn en organisasjon som trenger en plass å være, og som har en åpenbar og bra ting de skal hjelpe folk med, blir vi skikkelig glad av.
– Vi skal gjøre vårt for at dette fungerer. Vi skal passe på at dere får hjelp til det tekniske i bygget, og ikke minst skal vi passe på at vi sprer ordet rundt til alle våre brukere, sier han. Videre forklarer han at det er cirka 2000 brukere av ulike tjenester i Alta kommune, og veldig mange av dem trenger eller har høreapparat. Han har troa på at de vil ta kontoret i bruk. En annen som hadde tatt turen var fylkesleder for HLF Finnmark og leder av rådet for personer med nedsatt funksjonshemning i Alta kommune, Alf Bjørn. Han er glad for at kontoret er på plass.
– Dette usynlige handicappet gjør at folk med hørselsutfordringer blir diskriminert, og det blir vi hver dag, overalt. I Alta begynner det å bli bedre, men også her er det mye som må gjøres, sier Bjørn. Han mener det er viktig at budskapet at kontoret har åpnet, spres. – Det er cirka én millioner mennesker i Norge som har en eller annen form for hørselsutfordringer. I Alta regner vi med at det er cirka 10 prosent av befolkningen, og mange av disse sier ikke ifra. Mange skjemmes over det, avslutter han.
