For sju år siden fikk Stian Sivertsen sine kamerater han med på å trene til Offroad Finnmark 300, og i år stiller Stian til start for sjette gang. 

– Det var to kompiser av meg, Sven Ørjan (Mannsverk, red.anm.) og Roy Gunnar (Berg, red.anm.) som fikk meg til å teste offroadsykling og da fant jeg ut at det likte jeg jo. Jeg kjøpte meg en halvgod sykkel og trente i ett år før jeg stilte til start. Nå har jeg syklet OF300 fire ganger og OF150 én gang i koronaåret. Dermed blir dette min sjette start på rad, forteller Stian.

Også Tom Erik Nilsen vet hva han går til når han i neste uke står klar på startstreken.

– Jeg skulle sykle første gang i koronaåret, men da ble det ikke noe av. I år er det tredje året på rad at jeg sykler. Det blir en slags livsstil og et treningsmål, og hadde det ikke vært for Offroad Finnmark så hadde det nok vært vanskelig å få oss to til å trene like mye, sier Tom Erik.

Avslappet forhold til deltakelsen

De er begge enige om at de trenger et treningsmål for å komme seg ut døra, og også om vinteren forsøker de å holde formen vedlike.

– Når jeg først begynte med dette, så ble jeg hektet. Jeg har aldri drevet med idrett, men sykling liker jeg veldig godt. Når du melder deg på året før, så må du trene litt og det er det som er så bra. Vi er ikke der at vi skal kjempe i toppen og deltakelsen krever derfor ikke all verdens med treningstimer, fortsetter Stian. 

 – Vi har et ganske avslappet forhold til deltakelsen. Vi prøver å holde formen vedlike, men det kan gå lang tid mellom hver gang vi sykler sammen. Om vi får en fin tur, klarer å komme oss i mål og får konkurrert litt med oss selv, så er vi veldig fornøyde med det, legger Tom Erik til.

– Vi prøver selvfølgelig å få litt bedre tid enn året før, selv om det er aldri samme løype eller de samme forholdene, så merker man på seg selv om formen er bedre eller ikke, skyter makkeren inn. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Selv om de innrømmer at det å delta har blitt en slags avhengighet, var det ikke like sikkert at de skulle delta i år, som i årene tidligere. 

– Egentlig meldte vi oss på sent i år og hodet mitt hadde egentlig slått seg til ro med at jeg ikke skulle sykle, men da var det min datter Pernille som sa at pappa du skal vel sykle, for hun hadde lyst å være med rundt. Da begynte jeg å våkne litt igjen og så meldte vi oss på, sier Tom Erik.

Med rundt som support har de konene sine, døtrene og også Stians pappa.

– Gubben er med, han synes Offroad Finnmark er veldig artig og har inntatt rollen som private support.  

To år på rad til Spania

De siste to vinterne har syklistene tilbrakt en uke på treningsopphold i Spania, og det har gitt mersmak.

– Vi har et avslappet forhold til Spania-turene også. Vi sykler på dagen og er på stranda om ettermiddagen, men vi har absolutt fått litt mersmak av å sykle i varmen. Det å få inn de lange turene på vinteren kan være vanskelig her hjemme, og man får så kort tid fra snøen tiner og det er bart på vidda til Offroaden starter. Derfor synes vi det er gull verdt å få inn noen langturer i varmen, sier Stian. 

– Også i Spania koser vi oss, stopper på kaféer og nyter omgivelsene. Selv om vi sykler hver dag, er det for turenes del, ikke nødvendigvis treningen. Som oftest får du syklet altfor lite her hjemme før start, det går til juni før det er bart oppe på vidda og så skal du gjerne på ferie også, fortsetter Tom Erik. 

Unik opplevelse

På spørsmål om hva det er som gjør Offroad Finnmark så unikt, svarer de begge at det er hele opplevelsen, og på spørsmål om de stiller til start også til neste år, er svaret ja.

– Det er veldig artig å være med på Offroad Finnmark. Det er en unik opplevelsen og den følelsen man får når man kommer i mål, den gir så mye. Det er egentlig hele opplegget når du er ute å sykler, på sjekkpunktene, det er masse folk ute i løypa og den supporten du får. Hele pakken gir deg en god opplevelse, forteller de.

– Det er forferdelig langt å sykle 300 kilometer i terrenget og man kommer til å få nedturer, det får alle. Da er det viktig at det er lav terskel for å si til makkeren at nå må vi roe litt ned. Du kommer ingen vei med å slite ut makkeren din, for da går du på en skikkelig blemme. Kommer vi oss i mål med helsa i behold og gjennomføre på en fin måte, da skal vi være veldig fornøyde, avslutter de.