Kristoffer Suhr fisket natt til onsdag på familiens laksedøgn i Saarikoski i Altaelva. Det endte med en heidundrende kjempefangst for førstnevnte, da han berget i land en laks som var hele 26 kilo, 133 cm i lengden og 68 cm rundt.

Ryktene i byen begynte å svirre kjapt etter at kjempelaksen var et faktum. Kronstadposten fikk flere tips om hvem den heldige laksefiskeren var, men blant annet på grunn av dårlig mobildekning, har vi ikke lyktes i å få tak i fiskeren, før nå. 

Altaposten omtalte fisken på onsdag, men heller ikke de hadde fått tak i fiskeren. 

– Vi var kjempeheldige og ble trukket ut som nummer ni på årets laksekorttrekning, og da valgte vi Saarikoski. Nå har vi vært to døgn her oppe hele familien både kjæresten, pappa, søsken, onkel, søskenbarn, onkelbarn og så videre, forteller Kristoffer.

Artikkelen fortsetter under bildet.

I familien Suhr er det en gammel skikk om at den som har døgnet alltid får fiske først, og slik ble det denne gangen også.

– I og med at det var familien til kjæresten min sitt døgn, så fikk jeg fiske først. Jeg fisket over til andre siden, men jeg fikk ingenting. Min bror derimot han fikk en på nesten 11 kilo da det ble hans tur. Og så gikk vi runden slik at alle som ville fikk fiske. Da det var min tur igjen rodde min bror for meg. Vi hadde egentlig lite håp om fisk da det var lite vann og dårlig drag.

– Hva betyr det at det er dårlig drag?
– Da må du hjelpe til slik at flua får bedre fart. Du kaster ut og tar små inndrag slik at flua ikke blir stående i ro etter at du har kastet ut. Flere plasser måtte jeg dra i lina slik at jeg fikk fart på flua.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Så på femte kastet, da jeg kastet ut og hjalp til med drag til flua, da kjente jeg at det stoppet opp. Storebroren min sa enda rett før at «nå kommer vi til å få fisk» og så telte han til fem mens jeg ga drag til flua. Jeg holdt flua helt i ro og så spør han om jeg har fisk på. Jeg svarer at han må vente littegranne og holdt flua helt i ro. Deretter trakk jeg litt til og så ventet jeg i sikkert 15-20 sekunder før jeg gjorde noe som helst, jeg kjente bare at det var vekt der. Så tok jeg stanga opp og da satt den fast, fortsetter Kristoffer.

Laksefiskeren er på mange måter  oppvokst i elva og har opp gjennom årene fått mange laks. Hans personlige rekord før dette var på 16,5 kilo og ved første utras denne gangen, ville han gjettet på maks 15 kilo.

– Jeg hadde aldri trodd at den skulle være så stor. Da den kom inn første gangen etter utraset, så jeg at det var en dinosaur av en fisk. Jeg brukte nesten 30 minutter på å temme den før vi fikk den inn mot land og opp i håven. 

Hemmelig utstyr

Laksen på 16,5 kilo tok Kristoffer i fjor, også den på samme flua, men hemmeligheten vil han ikke røpe. 

– Nei, det er vel ikke noe man forteller videre. Det er litt svart på den, det kan du få lov til å skrive. Jeg har knekt koden og funnet hemmeligheten, humrer han. 

Det var søskenbarnet hans, Amund Suhr, som fikk æren av å få fisken i håven. Men det var derimot ikke bare en enkel jobb.

– Vi hadde med en kjempestor hov, men det var bare så vidt at fisken fikk plass oppi den. I tillegg kom den litt kronglete til, så vi måtte håve den bakfra da den ville rase rett ned i elva igjen. Heldigvis berget vi den, for det kunne gått galt. 

Fikk en tåre i øyekroken

Da fisken var veid og satt ut igjen, og Kristoffer fikk adrenalinet ut av kroppen, kom det en tåre i øyekroken da familien samlet seg rundt bålet.

– Laksen berget virkelig døgnet og stemningen. Min bestefar var en gammel ringrev i Altaelva og det største han noen gang fikk var 24 kilo. Det ble med andre ord litt tårevått utpå kvelden for dette var veldig stort for meg, sier Kristoffer. 

Han tror ikke at han noen gang kommer til å oppleve noe slikt igjen.

– Jeg har et håp om at jeg en gang skulle få en 20 kilos fisk, men at jeg skulle få en på 26 kilo det er helt vilt. Da søskenebarnet mitt fikk æren av å håve fisken inn kunne hele familien følge med fra bålplassen, og så samlet vi oss alle sammen i elvekanten. Det var et stort øyeblikk og selv om fisken ikke ble veid offisielt, var det mer enn reelt nok for meg. At jeg skulle få en sånn her fisk, ja det hadde jeg aldri i livet trodd. 

Vil tilbake neste sesong

Totalt fikk fiskefølget en på 11 kilo, en på 15 og Kristoffers storlaks på 26 kilo. 

– Pappa var litt småsur da vi pakket og gjorde oss klare til å dra på døgnet. Vi fikk aldri trekke døgn her oppe igjen sa han, men nå har han ombestemt seg. Det var verdt turen og verdt å styre med litt utstyr. Jeg tror aldri at jeg kommer til å oppleve dette igjen, men tilbake i Altaelva skal jeg. Jeg blir nok å fortsette med denne galskapen, avslutter Kristoffer med et glimt i øyet.