Med seier i årets utgave av FL-600 kan Tunheim i tillegg smykke seg med tittelen som verdensmester. Tunheim er også den eldste som noen sinne har vunnet Finnmarksløpet, og den eneste som har vunnet over fire tiår.

Til tross for at Tunheim kjørte over målstreken tidlig tirsdag morgen hadde mange funnet turen til gågata, for å ta imot den nybakte verdensmesteren fra Alta trekkhundklubb. I år fullførte han løpet for 23. gang, og det er kun Roger Dahl som har flere fullførte deltakelser å skimte med.

I seiersintervjuet med arrangøren like etter målgang påpekte Tunheim at drømmespannet bare hadde gått og gått hele løpet fra start til mål.

– Det er hundekjørers drøm å ha et så her godt spann, fastslo han.

På spørsmål om hva han synes om VM-tittelen, måtte Tunheim innrømme at det helt klart er en sterk tittel å få med seg hjem.

– Når man har begynt på noe så er det jo noen av oss som kanskje ikke har vett til å slutte, så vi bare «gønner» på, sa han da speaker Trond Anton Andersen lurte på hvor han hentet motivasjon fra. 

Tunheim la også til at han henter motivasjon fra lidenskapen han har for hundene og alt det som følger med rundt hundekjører sporten.

Eventyrreise 

Til Kronstadposten fortalte Tunheim etter målgang, at løpet hadde vært litt av et eventyr fra start til slutt.

– Det har vært en eventyr-reise dette her. Alle hundekjørere drømmer om å ha et spann som er så sterkt hele veien. Ut fra Karasjok i dag, var det bare ut på elva og så var de der igjen og dro avgårde. Dette har vært en helt fantastisk opplevelse. 

På spørsmål om hva som ligger bak en slik suveren VM-seier, svarte Tunheim at de gode sporene i år helt klart har hjulpet på.

– Men det ligger også mange tiårs arbeid bak hundespannet. Man avler opp det beste av de beste for å sette sammen et spann hvor alle jobber godt, vil ha lina stram og bare vil drive spannet fremover. Erfaring i sporten er helt avgjørende. Du må vite hva du skal gjøre, kunne se signalene og ta de, og ikke minst kunne trøkke til der du trenger det, fortalte han. 

Ikke noe «one man show»

Vinneren var klar på at seieren ikke er noe han kunne klart alene. 

– Dette er ikke noe «one man show». Det er åtte hunder i spannet, men sikkert 20-30 andre rundt som i tillegg fortjener en takk. Jeg har vært heldig som fikk lov til å være kusken. Hundekjørerlinja på folkehøgskolen er med rundt, trenings- og løpstemaet er med og det er en hel mengde med andre som bidrar og har en liten, men viktig brikke i dette her. 

Trodde seieren glapp i Jorra

Da Tunheim passerte Sorrisniva og nærmet seg Jorra, løp det plutselig to voksne elger foran spannet og over elva. På andre siden ble to kalver stående igjen. Da trodde han et øyeblikk at seieren glapp.

– Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre og ble stående lenge i ro. Heldigvis kom de voksne elgene tilbake over elva, og da satte jeg fart på spannet umiddelbart. Nå blir det en hel uke med feiring. Bikkjene skal få god mat og stell, og så er det flere banketter som jeg gleder meg til. Nå skal vi nyte seieren og livet fremover, og feire med en god natt på hotellrommet som Scandic sponset i premie. 

Tunheim la også til at firhjulingen som Polaris har sponset førsteplassen også kommer godt med.

– Jeg trengte en ny sånn, sa han avslutningsvis før han forbarmet seg over hundene.