Rådmann Bjørn Atle Hansen ba politikerne vurdere å gå i gang med byggetrinn to av Alta omsorgssenter, tidligere enn først planlagt. Foto: Therese K. Munkvold

Bekymret rådmann: –⁠ Dette kommer til å bli en altover­skyggende utfordring i fremtiden

Under tirsdagens kommunestyremøte behandlet politikerne styrking av kapasiteten i helse- og omsorgstjenesten.


Mange av kommunestyrets politikere tok ordet i saken, også rådmann ønsket å si noen ord før voteringen.

– Det er sagt mye fornuftig i salen i denne saken. Dette kommer til å bli den største utfordringen Alta kommune og alle andre kommuner kommer til å få i fremtiden. Jeg så kjapt over endringen av folketallet i 2022, og der er det kun Alta som har fødselsoverskudd. Samtidig som vi har overskudd kommer vi til å ha en stor ung befolkning i mange år fremover, og samtidig vet vi at vi får snart en fordobling av 80 og 90-åringer innen kort tid. Det med å vri resurser fra den yngste delen av befolkningen til de eldste, det er ikke så enkelt. Jeg skjønner at kommunestyret har utfordringer med å kutte i tilbudet fra de yngste og gi til de eldste, sa han og la til:

– Dette er en diskusjon som egentlig både dette og det nye kommunestyret må ta innover seg. Med det omstillingsprosjektet som vi kjørte i helse og sosial opp mot byggingen av Alta Omsorgssenter har ført til at vi har grunnstrukturen i kommunen er på plass. Nå må vi utnytte den kapasitet som vi har bygd opp maksimalt og neste prioriteringen som kommunestyret må gjøre er egentlig å få i gang byggetrinn to av Alta Omsorgssenter. Som det er sagt fra flere her, det kan det godt hende at vi ikke kan vente til 2026-2027 før vi kan starte byggingen.

– Vi har en kjempestor utfordring med utskrivningsklare pasienter. Det nytter ikke med bare penger, man må gjøre noe med måten ting er organisert på. Tiden er moden for å se på blant annet samhandlingsreformen og fastlegereformen. Det er ikke penger vi mangler, det er hender og folk. Vi vi klarer ikke å rekruttere. Svenske og finske sykepleie kommer ikke hit lengere. Vi vi må løse dette selv. Dette blir en altoverskyggende utfordring for kommune-Norge i årene fremover sa han blant annet avslutningsvis.

Under voteringen støttet samtlige politikere i kommunestyret, bortsett fra én representant fra Rødt og én fra MDG, innstillingen. De stemte derimot for et tilleggsforslag fra MDG som kan leses nederst i artikkelen.

Administrasjonens innstilling:

Det er nødvendig med en styrking av kapasiteten i helse- og omsorgstjenesten, og for å få effekt må vi iverksette tiltak på flere trinn i omsorgstrappa. Målsettingen er å redusere antall liggedøgn for utskrivningsklare pasienter ved å frigjøre kapasitet på korttids- og avlastningsplasser og å øke kapasiteten innen demensomsorgen.
Kommunestyret godkjenner følgende nye tiltak i Helse- og sosialtjenesten:

  • Tverrfaglig innsatsteam/innsatsavdeling i hjemmetjenesten
  • Nytt arbeidslag/hjemmetjeneste for personer med demens
  • Økning fra 13 til 16 institusjonsplasser ved Altagårdshagen
  • Dagsenter for somatiske brukere ved Alta omsorgssenter
Kostnaden på 11 millioner kroner for 2023 innreguleres i bud.reg.1 for 2023.

Kostnaden for helårsdrift på 11,2 millioner kroner innarbeides i budsjett og økonomiplan 2024-2027. Oppstart av 8 nye institusjonsplasser for personer med demens ved Altagårdshagen må vurderes iverksatt i løpet av 2023.

Tilleggsforslag til PS 9/23 - Kapasitetsøkning helse- og omsorgstjenester: 

Rammen for kapasitetsøkning i helse og omsorgstjenester økes ytterligere til 15 millioner slik at det også rom for styrking og/eller opprettholdelse av tjenesteproduksjon innen hjemmetjenestene. Dette med bakgrunn i at hjemmetjenestenes lønnsutgifter i budsjett for 2023 ligger rundt 5 millioner lavere enn det driftsnivået som vises i regnskap for 2021.

Debatt