Og i løpet av denne tiden har korlederen gjort seg opp mange tanker om prosjektet.
– Det jeg står igjen med er at det gir et veldig fint treffpunkt i løpet av uka, både for de som er rammet og de pårørende. Veldig mange av dem som er med i koret sier at dette er ukas høydepunkt. De blir kjent med hverandre og utvikler vennskap, de kjenner på mestring og glede av å være med å synge, og de kjenner at det er en arena hvor de bare kan være, uten å måtte yte så veldig mye, smiler Lund-Lyngmo.

For både deltakere og pårørende

Etter en ferie er koret nå tilbake igjen, og de har allerede hatt tre øvinger. De øver hver mandag, hvor de først har litt trim før de går i gang med å øve på kjente og kjære sanger, men også nye sanger. Etter øvingen er det kaffe og kaker.
– Nå øver vi mot en julekonsert som vi skal ha i Nordlyskatedralen i slutten av november, sier Tanja Elina.

Som nevnt fungerer Tanja Elina som korleder, men de har også et styre bak som organiserer det hele, Kristoffer K. Nordseth på piano samt flere frivillige både i koret og bak organiseringen.
– Mens vi har øving bruker styret å organisere et møtepunkt for pårørende, hvor de går gjennom spørsmål folk har, men også hvor eksterne kommer inn og forteller om 
demens. Vi jobber i tillegg tett med folk i Alta kommune, som er innom for å fortelle hvilke tilbud kommunen har til personer med demens. Vi ønsker å være en plass både 
for de som har demenssykdom, men også for de pårørende.
– Vi har med flere frivillige som er med å ordne til, men vi har også frivillige i koret. Det er veldig fint at folk stiller opp, legger hun til.

Artikkelen fortsetter under bildet. 

Fortsatt plass til flere

Lund-Lyngmo forteller at koret nå teller 18 personer.
– Men vi har enda plass til flere. Jeg har tenkt at en maksgrense er på 25, så det er bare å ta kontakt.
– Veldig mange av de som er med har vært med siden begynnelsen, men noen har også falt i fra fordi de har blitt litt for syke til å være med. De er så langt inne i 
demenssykdommen at vi har sett det som hensiktsmessig at de ikke fortsetter, legger hun til.

Og tilbakemeldingene fra deltakerne er fantastiske. Det er tydelig at både de selv og de pårørende setter pris på tilbudet, som for øvrig er gratis.
– Vi ser at veldig mange livner til når de kommer på øving, og de gleder seg veldig. De føler at her kan de være seg selv. Denne gangen har vi til og med fått med noen fra Loppa, som kjører fra Øksfjord hver uke for å være med på dette, stråler hun.

– Så det er tydelig at demenskoret har kommet for å bli?
– Ja, det håper og tror jeg. Det virker som at de som er med trives, og samtidig håper vi at enda flere har lyst til å bli med. Da særlig personer som er tidlig i sykdommen. 
Vi vet at det å være aktiv, og det å bruke hjernen og kroppen sin, er veldig viktig for å kunne forsinke sykdommen, svarer Tanja Elina Lund-Lyngmo til slutt.