Ta deg sammen dag. I dag har jeg en «jeg burde ta meg sammen dag». Det vil si at jeg skammer meg over min egen helse og føler ensomheten male veggene. Jeg har ganske ofte slike «burde ta meg sammen dager». Som den eneste i min omgangskrets er jeg arbeidsufør. Heldigvis er jeg fremdeles delvis livs før, men disse skambelagte dagene er skikkelig vonde. Bildet av en annenrangs borger som gjerne kommer snikende når «ta seg sammen dagene» holder livet mitt fast. Hvem har jeg vel blitt til, når jeg ikke lengre kan være den jeg var. Til alt hell svekkes jeg gradvis, slik at jeg kan forberede meg på det som kommer. Det er bra. Jeg liker det forutsigbare. Jeg kaller «jeg burde ta meg sammen dagene» for egenmelding.
Det vil si at de tyngste dagene får et navn og jeg ser håpet i en slags ende.
Det er vel det som kalles tilpasning, når man liksom likevel ikke kan bytte jobb. Alenetimene mine er mange, vennene faller gjerne i fra når tomrommet av et arbeidsfravær er tilstede. Mesteparten av den sosiale plattformen blir borte når samfunnsposisjonen til en jobb blir fraværende. Det er måte på hvor morsomt det er å besøke et menneske som «prøver å ta seg sammen». Jeg ser den og jeg forstår den. Sånn sett kan det å være arbeidsufør beskrives som en tilstand og ikke bare som en sykdom. Derfor sender jeg ut en melding til alle der ute som har en «prøve å ta seg sammen dag» eller en egenmelding fra seg selv eller rett og slett føler seg utenfor.
Ha en riktig god «ta deg sammen» kveld:-)
Þekkja
