Til sommeren har Bjørn Atle Hansen hatt jobben som rådmann i Alta kommune i 18 år. Denne skoleutredningen er den fjerde eller femte helhetlige utredningen han leverer på bestilling til politikerne.

– Første gang jeg leverte en slik helhetlig vurdering var nok for 12 år siden, og det var nok da vi burde foretatt disse endringene. Nå er vi i en meget presset situasjon, og det er ikke hovedsakelig økonomien som er drivkraften. Vi har for mange skoler, for mange små skoler og tre skoler som ikke tilfredsstiller dagens krav til standard og skolemiljø. De er bygd for så lenge siden og i en annen tid, og da tenker jeg på Komsa, Elvebakken og Bossekop skole. Man kan godt si at de er forsømt vedlikehold, men tiden deres har likevel gått ut.

– Uaktuelt å pusse opp

Rådmann forteller at hver gang kommunen har forsøkt å gjøre noe med skolestrukturen, har det strandet av ulike årsaker. Denne gangen var det kommunestyret selv som tok initiativ til å sette ned et tverrpolitisk skoleutvalg.

– Utvalget har hatt tre møter, og endte opp med en bestilling til administrasjonen om hva de ville ha utredet. Det første alternativet de har fått i notatet er 0-alternativet. Hvis vi skal pusse opp de tre skolene Elvebakken, Bossekop og Komsa til dagens standard, som har vi fått tatt en tilstandsanalyse av og konklusjonen på fra Rambøll, viser det at det koster mer å pusse opp enn det gjør å bygge nytt, så det er ikke et alternativ.

Vil utvide Saga skole

Videre forteller han at de også ble bedt om å se på Saga skole. Der forslår rådmann å bygge ut skolen til en to-parallell 1-7 skole på parkeringsplassen på øversiden av skolen. Da kan skolen bygges ut uten at man trenger å ha ekstra skoleriggkostnader, da elevene i mellomtiden fortsetter å gå på Elvebakken skole.

– Da vil det være plass til alle elevene som bor i området, og det som da tidligere var Transforelv skolekrets. Kronstadelevene som i dag går på Elvebakken, vil med vårt forsalg måtte gå på skole i Saga eller Kaiskuru.

Ønsker å bygge spesialrom i Kaiskuru

I tillegg er Kaiskuru skole i dag en midlertidig 1-7 skole, men de innehar ikke spesialrom, slik at mellomtrinnselevene der i dag må busses til Saga får å kunne gjennomføre praktisk estetiske fag som kunst og håndverk, og mat og helse.

– Derfor foreslår vi å bygge et tilbygg i Kaiskuru og gjøre den skolen om til fullverdig en-parallell 1-7 skole. Kaiskuru skole er ikke en stor skole, men bygningsmassen er forholdsvis ny og vi har ingen eksterne avvik eller pålegg om oppretting der. I tillegg har vi barnehagen der og skilanlegget der, og vi har derfor landet på at vi også burde ha et bygg der i form av en skole.

Fullverdig skoleløp i samisk på Komsa

I forbindelse med forslaget om å bygge en ny fire-parallell skole på Komsa, trekker rådmann frem at det der er tiltenkt å være en klasse forbeholdt samiske elever. Slik at de som starter i samiskklassen i 1. trinn, kan fullføre alle sju år av barneskolen med samiskundervisning på Komsa.

– En ny fireparallell skole på Komsa fremstilles av mange som en gigantskole, og i Alta-målestokk er det nok riktig. Men det bygges slike skoler over hele landet, og på plasser som er mindre enn Alta. Med en ny skole på Komsa vil vi også bygge en ny og moderne skolebase og flytte den vi har fra Elvebakken og dit, slik at den blir lik den vi har på Alta ungdomsskole.

– Dette er byggetrinn én. Hvis dette blir vedtatt mener vi at vi løser utfordringene vi har i sentrum, litt mot vest og Bossekop og også på østsiden. De tre byggeprosjektene må være ferdig samtidig, det er forutsetningen for å kunne tømme Elvebakken skole og legge den ned. Da får vi heller ingen riggkostnader, og det er veldig dyrt hvis vi måtte ha etablert det. I Saga blir det bygd på øvresiden av skolen, der hvor parkeringsplassen er nå, og i Kaiskuru blir det et tilbygg til skolen, slik at den kan holdes åpen i byggeperioden. I tillegg kan Komsa skole driftes helt til den nye skolen står klar.

Gakori skole i byggetrinn to

Når trinn én er gjennomført ser rådmann for seg at Gakori skole kommer i neste byggetrinn. Her er det tenkt at skolen skal bygges om og ut, slik at det blir en tre-parallell 1-7 skole.

– Når den nye skolen står ferdig på Komsa blir Bossekop skole tømt og så kan den brukes som en midlertidig skole for elevene fra Gakori, mens arbeidet gjøres der. Da sparer vi veldig mye penger på å slippe riggkostnader.

– Så sies det i utredningen at vi i denne omgangen ikke trenger å ta stilling til hva som skal skje med Øvre Alta og Aronnes skole, men nye Gakori skole vil ha plass til alle elevene fra Øvre Alta når den står ferdig. Det er samtidig viktig i en ny struktur å ha en viss fleksibilitet, slik at vi  har mulighet til å fange opp svingninger i elevtallet mellom år.

– Aronnes er en nøtt

Aronnes skole er i dag en 1-4 skole som allerede er for liten med tanke på alle elevene som egentlig sogner til skolekretsen.

– Aronnes vil være en nøtt uansett. Skolen er allerede for liten, og vi vet at det kommer ganske mange boliger der i tiden fremover, og det er helt sikkert mange barnefamilier som vil bosette seg der.  

– Skolesektoren som står for tur

På spørsmål om han har trua på at politikerne denne gangen klarer å ta en avgjørelse som vil stå seg over tid, svarer rådmann at han virkelig håper det.

– Vi må gjøre noe bl.a. fordi vi har tre skoler som vi egentlig er på overtid i forhold til om arbeidstilsynet og miljørettet helsevern vil godkjenne videre drift særlig lengere. Noe må skje, men hva utvalget bestemmer seg for vet jeg ikke. Vi må i hvert fall sørge for å ha et læringsmiljø som motiverer til læring og ordentlig arbeidsforhold til lærerne våre. Jeg tror også at det vil bli enklere å rekruttere nye lærere til Alta-skolene om vi kan tilby nye og moderne skolebygg, med gode fagmiljøer. Det at vi har mange ufaglærte voksne ute i skolene i dag betyr ikke nødvendigvis at de ikke har tatt lærerutdanning, men den  gamle allmennlæreren finnes ikke mer. Masterstudentene i dag spesialiserer seg, og dermed må de undervise i fag de ikke har kompetanse eller utdanning til. Med litt større og færre skoler vil det bli enklere å få på plass mer robuste fagmiljø. Samtidig vil det bli mulig å etablere lederteam på de største skolene.

I tillegg trekker han frem at man på større skoler vil kunne tilby bedre helsesykepleiertjenester, få PPT-tjenesten inn i egne lokaler på skolene og få inn flere miljøarbeidere.

– Det er ikke det at vi ikke har for eksempel helsesykepleiere i skolene i dag, men det blir smurt så tynt utover at det ikke får ønsket effekt. Hvis elevene vet at disse tjenestene er tilgjengelig hver dag, vil de kunne skape relasjon til de voksne og få en bedre utnyttelse av tjenestene. 

Kostbar investering

Alta kommune må, uansett valg av fremtidig struktur, bruke betydelige midler på skolebygg. På kort sikt vil dette gi kommunen større utgifter enn i dag. Ved å endre strukturen vil Alta spare på pedagogiske utgifter (8 mill.) og energikostnader, mens kommunen på den andre siden vil pådra seg betydelige kapitalkostnader. På lengere sikt (20-50 år) vil Alta imidlertid få en mer bærekraftig/økonomisk effektiv drift av grunnskole og SFO.

– Vi har tatt takst på de tre skoletomtene som eventuelt blir tomme, og hvis vi omregulerer disse feltene til boligformål kan vi sitte igjen med minst 100 millioner kroner i salgsinntekter. Vi snakker på den andre siden om investeringer på mellom 7-800 millioner kroner i skole, og betydelige kapitalkostnader. I økonomiplanperioden 2023 – 2026 er det lagt inn 500 mill. i skoleinvesteringer i rådmannens foreløpige utkast til budsjett. Etter signaler fra økonomiutvalget er skoleinvesteringer prioritert foran cruise kai, nytt rådhus og utvidelse av AOS (trinn 2).

– Gjennom anbefalingene i notatet til det politiske skoleutvalget vil vi få skoler som tilfredsstiller dagens krav til bygningskvalitet og læringsmiljø. Vi får noen færre og litt større skoler, samtidig som det vil være skoler i de største boligområdene, det vil si at den desentraliserte skolestrukturen til en viss grad opprettholdes.