Else Marie Rødby, justispolitisk talsperson, Senterpartiet. Foto: Stortinget

–⁠ Vold hjemme er ikke en privatsak

– Volden kan ha mange former; den kan være fysisk, psykisk, seksuell, materiell eller økonomisk fra en person som den voldsutsatte har en nær relasjon til. Det kan være vold fra nåværende eller tidligere partner, inkludert kjæreste, samboer og ektefelle, skriver Else Marie Rødby, i dette innlegget.


Du leser nå en meningsartikkel, som kun gir uttrykk for skribentens egne meninger og holdninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til [email protected].

Før jul la regjeringen frem opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Dessverre viste timingen seg å være urovekkende god. Første uken i det nye året måtte flere kvinner bøte med livet som følge av vold fra en nærstående, vold fra en partner eller tidligere partner.

Altfor mange mennesker i Norge lever til enhver tid med frykt for å bli utsatt for vold, trusler og annen uønsket kontakt fra en nærstående. Trusler fra familiemedlemmer gjør at så mange som om lag 2000 voksne og 1500 barn i Norge bor på krisesenter til enhver tid.

Vold i nære relasjoner er ikke en privatsak, men et alvorlig samfunnsproblem og alvorlig kriminalitet. Rapporten «Samfunnskostnader av vold i nære relasjoner» fra Menon Economics fra februar 2023 peker på at vold i nære relasjoner kostet samfunnet 92,7 milliarder kroner i 2021, og viser til at de samfunnsøkonomiske kostnadene bæres av voldsutsatte, voldsutøver, arbeidsgivere, pårørende, frivillig sektor og storsamfunnet.

Volden kan ha mange former; den kan være fysisk, psykisk, seksuell, materiell eller økonomisk fra en person som den voldsutsatte har en nær relasjon til. Det kan være vold fra nåværende eller tidligere partner, inkludert kjæreste, samboer og ektefelle. Det kan også være vold mot andre i nær relasjon, både barn, unge, voksne og eldre. Tallene viser at så mange som én av fem blant barn og unge har opplevd fysisk vold fra en forelder i oppveksten.

Dessverre viser det seg at de som er i posisjon til å kunne fange opp voldsutsatte, for eksempel ansatte i barnehagen, skolen og i helsetjenesten, er usikre på om - og hvordan - de skal melde fra om mistanke om vold. Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid mot vold i nære relasjoner påpeker blant annet at offentlig ansatte også er usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder, den såkalte avvergingsplikten. I tillegg viste undersøkelsen at også samordningen mellom etater som møter voldsutsatte ikke er god nok.

Nå tar regjeringen grep. I regjeringens forslag til opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner er det satt av over 100 millioner kroner til over 100 tiltak under 9 departementer for en målrettet innsats på forebygging, bedre hjelp og beskyttelse av utsatte, og mer effektiv straffeforfølgning og oppfølging av voldsutøver.

Regjeringen har også lagt fram endringer som skal gjøre det mulig å bruke omvendt voldsalarm raskere og oftere og jobber for at disse endringene skal tre i kraft til påske. Omvendt voldsalarm redder liv og flere vil nå få denne muligheten fordi politi og påtalemyndighet selv skal kunne ilegge en omvendt voldsalarm umiddelbart, til forskjell fra å vente på domstolsbehandling som har vært ordningen tidligere.

Jobben med å forebygge og forhindre at barn og voksne lever i utrygghet innenfor husets fire vegger må vi alle ta. Vi må være den brysomme naboen, vi må spørre når vi ser noe som ikke ser bra ut. Kan din og min brysomhet og omsorg for noen gjøre det lettere for noen å bryte ut av en voldelig relasjon, da har vi kanskje reddet et liv.

Else Marie Rødby
Justispolitisk talsperson, Senterpartiet

 

Debatt

Les mer om:

Vold Nære relasjoner