Olha Teslia og ektemannen flyktet til Norge fra Kherson-regionen i Ukraina, som ble hardt rammet av den pågående krigen.

Tirsdag denne uken, under et arrangement ved UiT i Alta, hvor også sykepleier Kurt Eriksen fortalte om sine opplevelser som sykepleier ved fronten, fortalte Olha sin historie fra krigen. 

Kvelden ble arrangert av Ukrainsk forening i Alta, og foreningens leder Vera Simonsen stod for å oversette Olhas historie fra ukrainsk til norsk for de om lag 45 oppmøtte. 

– Krigen har begynt

– Den 12. februar giftet jeg meg. Den 13. februar feiret jeg bursdagen min. Den 14. februar var det valentinsdag, og den 15. februar fikk jeg nytt pass. Februar var en flott tid, begynner Olha.  

Og det var fint helt til den 24. februar. 

– Vi våknet av eksplosjoner, og vi så rødt på himmelen. Vi stod opp klokken 5, for telefonen til mannen min ringte. «Krigen har begynt», ble vi fortalt. 

Olha jobbet i en barnehage, og forventet at barna måtte tas vare på. 

– Jeg tenkte at jeg måtte på jobb, men fikk en SMS fra barnehagestyret om at det er krig, og at barnehagen ikke blir åpnet, forteller hun. 

Konfrontert med en ny virkelighet var hun forvirret og usikker på hva hun skulle gjøre. 

– Hvordan kan man godta eller fordøye noe slikt? Det virket umulig, sier Olha. 

I den første tiden holdt de seg innendørs. Kun mannen hennes dro ut, dersom det var nødvendig, som for å handle varer. En dag var heller ikke leiligheten trygg. 

– Russiske soldater skøyt på bygget vårt. Så vi løp fra 9. etasje og ned til kjelleren. Det var redsel, panikk og hat mot russere som styrte oss, sier hun. 

– Hvordan plasserer man et helt liv i én bag? 

Hun forteller at folk i Kherson viste stor motstand, og ønsket å protestere. 

 – Mange folk tok med seg ukrainske flagg ut i gaten og marsjerte. Det var tro på at ukrainske styrker ville frigjøre Kherson, så vi dro ikke med det første, forteller Olha. 

Fikk utbetalt lønn

Etter en måneds tid begynte butikkhyllene å bli mer og mer tomme, og krigen så ikke ut til å ta slultt. Evakueringen var begynt, og Olha og mannen så etter en mulighet til å komme seg vekk. 

– Det var lang kø for å bli evakuert, de prioriterte folk med barn og de syke. Så vi endte opp med å betale 5000 hryvnja (Ukrainsk valuta, tilsvarende 1500 kroner, journ.anm.) per person for å bli evakuert, sier Olha, som så måtte omstille seg til å skulle reise fra hjemmet sitt: 

– Hvordan plasserer man et helt liv i én bag? 

Menn ble sendt ut i krigen

Ukrainske myndigheter krevde at menn uten familie skulle innlemmes i militæret, og fikk ikke reise ut av landet. For Olha og ektemannen, som nettopp hadde fått seg nytt pass, ble dette et problem. 

– Det endte med at han flyktet via Krim, mens jeg ble evakuert med en gruppe andre mennesker, forteller Olha. 

I fire dager ventet hun ved en øde bensinstasjon, mens de hørte krigen pågå i nærheten. 

– Lokalbefolkningen kom med mat til oss mens vi skjulte oss der. 

Så, ved et ukrainsk kontrollpunkt på veien videre, ble en av mennene i gruppen hennes stanset. 

– Jeg så hvordan de tok en ung mann på 25 år ut av evakueringsgruppen. Han ble sendt til militærtjeneste. Jeg vet ikke hvor, forteller hun. 

Gjenforent i Norge

På den ukrainske uavhengighetsdagen, den 24. august, krysset Olha og resten av gruppen hun var med i grensen fra krigsfronten.  

– Tårene regjerte. Det var en stor lettelse, sier hun. 

Men ikke alt var i orden. Mannen hennes, som hadde flyktet landet via Krim, var kommet seg til Norge. 

– Jeg måtte ordne meg et nytt pass, og ved slutten av oktober traff jeg endelig mannen min igjen i Norge. Vi er veldig takknemmelige for Norge! sier Olha. 

Den 11. november ble hjembyen hennes Kherson erklært frigjort. 

– Kherson er uavhengig nå, men krigen herjer fortsatt, påpeker Olha, som har tro på at landet hennes vil komme seg ut av krigen. 

– En dag vil Ukraina være fri, avslutter hun.