I oktober starter folkehelseundersøkelsen SAMINOR3. Da inviteres 80.000 mennesker fra Engerdal i sør til Kirkenes i nord til delta i undersøkelsen, som skal besøke rundt 50 kommuner rundt om i landet. Ett av temaene i undersøkelsen det knyttes mest spenning til er konsekvensene av fornorskingen.

– I SAMINOR1 og 2-undersøkelsene ble det gjort flere funn som var vanskelige å forklare. Blant annet funn om vold i nære relasjoner, om angst og depresjon som fikk oss til å stille spørsmål ved om disse problemene kan knyttes til historiske hendelser og samfunnspolitikken. Fornorskingspolitikken har etterlatt seg et komplekst avtrykk som fortsatt påvirker oss og våre etterkommere, sier forskningsleder Ann Ragnhild Broderstad på SSHF i en pressemelding via UiT Norges arktiske institutt.

Ønsker helsemessig innsikt

Undersøkelsen starter etter publiseringen til Sannhets- og forsoningskommisjonen, som ble lagt fram i juni. Nå skal de helsemessige konsekvensene altså dokumenteres.

– For å forstå hvordan fornorskingen har påvirket folks helse, trenger vi å samle inn omfattende helsedata som dekker alt fra kroppslige plager og mental helse, til hva gir det gode liv. Disse dataene vil kunne gi oss noe innsikt i helsemessige konsekvensene av fornorskingen, sier Broderstad.

Forskning og forsoning

Sametinget og sametingsråd Runar Myrnes Balto ser med spenning på hvordan SAMINOR3 kan kaste lys over fornorskingens etterdønninger og dagens helseutfordringer i den samiske befolkningen. 

– Sametinget jobber hardt med å sikre at Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport blir startskuddet for et stort forsoningsarbeid. SAMINOR3 vil hjelpe oss å forstå hvordan fornorskingen har påvirket både den psykiske og fysiske helsa til de som har opplevd og opplever den. Jeg håper alle som får tilbud deltar i undersøkelsen, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto fra Norske Samers Riksforbund (NSR).