Trygve Slagsvold Vedum og Marit Arnstad mener nok oppriktig at deres nei (til EU) står seg godt. Vi må tro dem på det. Attpåtil med samme argumentasjon som for 30 år siden. Verden endrer seg, men ikke nei-sidens argumenter. Noe annet ville forresten ha vært snodig. Senterpartiet har alt å tjene på en ny EU-debatt, og gode faktabaserte nei-argumenter vokser ikke på trær. Spørsmålet er om påstandene deres tåler å møte virkeligheten. «Senterpartiet mener aktivt folkestyre, gode liv i hele landet og nasjonal kontroll over naturressursene aldri går ut på dato.» Er noen uenige i dette? Forresten har ikke
nordmenn blitt lykkeligere de siste årene, heller motsatt. Siden 2017 er vi forbigått av EU-medlemmene Finland, Danmark og Sverige på FNs lykkeindeks. Når vi nå endelig har fått en ny europadebatt, er det til tross for at Senterpartiet og de to andre ytterpunktene i partifloraen vil profittere på denne. Fremtiden vår og befolkningens trygghet trumfer slike konsekvenser. Ettersom tiden nødvendigvis ikke er på vår side, må partitaktiske hensyn vike. De to debattantene hevder at «folkestyret blir mindre (i EU) og byråkratisk makt større». Dette er jo direkte feil: EU går i motsatt retning. Valgoppslutningen ved de to siste parlamentsvalgene underbygger dette. All politikk vedtas av valgte politikere, ikke av byråkrater! Og hvorfor er det «et gode for beredskapen, norsk økonomi og distriktspolitikken at vi står utenfor tollunionen?» Hva vet de, som vi andre ikke vet? «Sågar har norske bedrifter bedre markedsadgang til f.eks. India og Indonesia enn konkurrenter fra EU.». Det finnes gode eksempler på det motsatte også, uten at dette blir kommentert. Vel, den samlede eksporten vår til India og Indonesia utgjorde om lag to prosent av totalen i 2022. Eksporten vår til EU, derimot, utgjorde 86 %. Og så er det vel ikke bare opp til norske politikere å beslutte hvilke handelskriger som rammer oss, og på hvilken måte? Men ja, vi risikerer å bli stående alene i klem mellom de store handelsblokkene. Finnes det noen dårligere løsning for næringslivet? «Å nå skulle ta aktivt side i en mulig handelskonflikt mellom våre to nærmeste partnere, virker for Senterpartiet uklokt.» Det er vel ikke mange som råder Norge til å ta aktiv side eller jakte ledertrøya i denne idretten. Å gjennomføre en høyst nødvendig samtale om vårt forhold til våre venner på vårt eget kontinent kan vanskelig presenteres som å ta aktivt del i en handelskonflikt. Er det bedre å sitte på hendene og bli passivt rammet? De to skal ha skryt for at de prøver å oppdatere resonnementene sine, selv om det ikke alltid blir like vellykket: «Det er heller ingenting som tyder på at Trump har noe uoppgjort med Norge.» Akkurat! La oss bygge sikkerhetspolitikken vår på denne flyktige antakelsen … Suverenitet, folkestyre og selvråderett. Legg til ordet trygg (i alle dimensjoner og nivåer), og du har tre svært gode ja-argumenter som kan underbygges godt. Bare spør våre naboer.
Sikkerhetspolitisk rådgiver i Europabevegelsen
