Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna. Her sammen med ordfører i Alta, Monica Nielsen, tidligere i høst. Foto: Therese K. Munkvold

Regjeringen vil øke pensjons­alderen litt og litt

Gradvis økning i pensjonsalderen, bedre pensjon for uføre og flere andre tiltak er med i regjeringens forslag til pensjonsreform.


– Folk skal ha trygghet for pensjonene sine, både nå og i framtida. Grepene vi foreslår er nødvendig for å sikre et mer rettferdig pensjonssystem, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) på en pressekonferanse fredag morgen.

Endringen i pensjonsalderen skal gjelde fra og med 1964-kullet, og øke med rundt ett år for hvert tiår. Tanken er at pensjonsalderen skal øke i takt med økning i forventet levealder. Dermed må de som er født i 1974, jobbe ett år lengre, og de som er født i 1994, må jobbe tre år lengre enn dagens pensjonsalder på 67 år.

Uføre og minstepensjonister skal få det bedre
Også den nedre grensen for å ta ut alderspensjon skal følge økningen i levealder.

I tillegg skal uføre sikres en bedre alderspensjon. Den øvre alderen for uføres opptjening til alderspensjon skal økes fra 62 til 65 år, og de skal skjermes for mesteparten av økningen i vanlig pensjonsalder.

Minstepensjonistenes ytelser skal reguleres på en bedre måte, slik at de også får mer i pensjon.

Håper på bredt forlik

Fra før er det kjent at problemstillingen med de såkalte «sliterne» – folk med fysisk krevende yrker – skal settes over til et nytt utvalg bestående av partene i arbeidslivet. Her vurderer man blant annet en egen ordning for dem i folketrygden.

– Vi må forhindre at arbeidstakere ikke kan stå lengre i arbeid, kommer mye dårligere ut enn arbeidstakerne som makter det, sier Brenna.

Stortingsmeldingen som nå legges fram av Brenna, følger dermed i det store og hele Pensjonsutvalgets anbefalinger som ble lagt fram i juni i fjor.

Siden utvalget var bredt sammensatt og inneholdt folk fra de fleste partiene på Stortinget, håper statsråden nå på et bredt politisk forlik. På sin pressekonferanse fredag la Brenna flere ganger vekt på at selve Folketrygdloven var et bredt forlik, og at også senere pensjonsreformer har blitt vedtatt med brede flertall.

 

Debatt