Om kvelden onsdag den 24. januar var Odd-Inge Romsdal på vei til en bursdagsfeiring hos naboen. På vei inn døra oppdaget han at det luktet brent og at det var tett med røyk i overetasjen av rekkehuset i Spireaveien på Kronstad.

– Så jeg gikk opp og banket på og ropte til dem for å få dem til å åpne opp, forteller Odd-Inge.

Han kjenner alle beboerne i rekkehuset, og han visste at det var et vennepar som bodde i leiligheten hvor røyken kom fra.

På innsiden av leiligheten stod venninnen, men de to slet med å få åpnet døren, som hadde kilt seg fast.

– Jeg trodde først hun holdt igjen døra, og tenkte «hva søren». Så jeg dro til med det jeg hadde og rykket døra løs, sier Odd-Inge, som da fikk se hvor alvorlig situasjonen var.

– Da jeg fikk åpnet døra strømmet det masse røyk ut, og det tok fyr med én gang det fikk tilført oksygen. Så det må jo ha ulmet godt der inne, sier han.

Dro med seg venninnen ut

Kvinnen, som nå stod i døråpningen, virket for Odd-Inge desorientert og i sjokktilstand av stundens alvor, og ville ikke dra fra kjæresten sin, som befant seg inne i leiligheten.

– Jeg tok bare tak i henne og trakk henne ut av leiligheten, og ba henne stå og vente ved toppen av trappa, sier Odd-Inge.

I søken etter kameraten gikk han selv inn i leiligheten, hvor røyklaget lå tett helt ned til knehøyde.

– Jeg kunne ikke krabbe, jeg måtte krype langs gulvet, for det var så mye røyk.

– Så roper jeg på ham, og han svarer. Men jeg husker ikke hva han sa. Jeg bare hørte stemmen hans, forteller Odd-Inge.

Selv om han hadde vært i leiligheten flere ganger tidligere gjorde den tette røyken og bølgene av varme det umulig for ham å orientere seg der inne.

– Jeg hørte ham rope, men jeg klarte ikke å komme meg inn og finne ut hvor han var, sier han.

– Eksploderte i flammer

Mens han krøp langs gulvet i den røykfylte leiligheten ble han truffet i ryggen av smeltet plastikk som dryppet fra taket. Dette ga Odd-Inge tredjegradsforbrenninger, som han senere neste morgen ble sendt til sykehuset i Hammerfest for.

– Det gjorde utrolig vondt! Og samtidig begynte varmen å slå mot meg i bølger, forteller Romsdal.

– Jeg så bare at det eksploderte i flammer der inne

Odd-Inge ville imidlertid ikke gi opp og kom frem til at han måtte finne seg et håndkle eller noe å holde foran ansiktet, så han kunne utstå røyken.

– Jeg tenkte at jeg måtte få ham ut av brannen. Så jeg sprang ned for å hente et håndkle, sier han.

Samtidig tok han med seg venninnen ut og fikk noen andre til å passe på henne, som etter alt å dømme var i sjokktilstand.

– Jeg var jo redd for at hun skulle gå inn igjen, forklarer han.

Da han var på vei tilbake inn igjen i den brennende leiligheten var det imidlertid for sent.

– Det gikk ikke. Flammene var kommet ned over trappen. Det gikk vanvittig fort, forteller Odd-Inge, som måtte trekke seg tilbake.

– Jeg så bare at det eksploderte i flammer der inne.

– Det er for sent, han er død

Da han først kom inn i bygget hadde Odd-Inge sparket på døra til de andre beboerne i underetasjen og bedt dem ringe nødtjenestene. To av dem kom seg ut, men han ville gå tilbake for å se etter én person til, som han visste bodde i førsteetasjen.

– Men jeg ble fortalt at noen andre hadde knust ruta og funnet ut at de ikke var der, sier Odd-Inge.

– Jeg sa til henne at «det er for sent, han er død»

Den eneste som ikke hadde kommet seg ut var kameraten i overetasjen.

– Da var det bare ham igjen. Og jeg sa til brannvesenet at «han er på det soverommet». Men det brant så fort, det bygget.

Med leiligheten i full fyr forsøkte Odd-Inge å forklare venninnen at det ikke var noen sjans for å komme seg inn igjen for å redde kjæresten hennes.

– Jeg tror ikke hun skjønte at han var død. Hun var nok i sjokk. Jeg sa til henne at «det er for sent, han er død». Jeg måtte holde henne tilbake, beskriver han.

– Han var jo bare snill

Brannen i rekkehuset blusset voldsomt opp og det tok brannvesenet lang tid å få slukket brannen. Morgenen etter var huset totalskadet og én person var ikke gjort rede for, opplyste politiet.

Dagen etter gikk kriminalteknikere inn i boligen, og det ble torsdag kveld klart at én person var omkommet i brannen. I den pågående etterforskningen har politiet fremdeles ikke bekreftet identiteten til den avdøde. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

For Odd-Inge har tankene surret om alle de små ting som kunne ha gjort store forskjeller.

– Jeg skulle ønske det var mer utstyr på en slik plass. Om det for eksempel hadde vært en branndrakt i bygget, så kunne man ha fått til mye. Eller om tilsynet med leiligheten hadde vært bedre, foreslår han, og fortsetter:

– Hadde han bare klart å komme seg til vinduet og hoppet, så kunne jeg ha tatt han litt imot, sukker Romsdal.

Ved sykehuset fikk Odd-Inge snakket med helsearbeidere, og han er bevisst på å ikke gå inn i mørke tanker.

– Jeg bebreider ikke meg selv for at jeg ikke fikk ham ut. Jeg vet at han er glad for at jeg fikk kjæresten hans ut, sier han.

– Men jeg synes det er så ekkelt for henne, at han nå plutselig er borte for henne. Og han var jo bare snill.

– Jeg vil ikke at dette skal være noen slik heltehistorie. Jeg er ingen helt.

Artikkelen fortsetter under bildet. 

– Jeg er ingen helt

Allerede mens slukningsarbeidet pågikk hadde mannskapet i brannvesenet og politiet fått nyss om hva som hadde skjedd i minuttene før de ankom og hvilken bragd Odd-Inge hadde utført. Kronstadpostens journalist på stedet under brann-natten hørte lovord som «helt» og «helteinnsats» bli brukt i utrykningspersonellets omtale av Odd-Inges bidrag. 

– Jeg visste ikke at det var så mange som visste om det, men det var mange som så på meg og smilte, forteller han.

Selv vil han ikke karakterisere seg som noen helt, slik enkelte på stedet foreslo.

– Jeg vil ikke at dette skal være noen slik heltehistorie. Jeg er ingen helt. Det handler om hva man må gjøre for folk. Man må bry seg om folk, og jeg mener at dette er noe de fleste hadde gjort, sier Odd-Inge, og legger til slutt til:

– Man aner ikke hva man har i seg før man står i det. 

Kronstadposten har forsøkt å nå de rette personene i politi og brannvesenet som kan kommentere Odd-Inges livreddende innsats, men de har foreløpig ikke svart på våre henvendelser.