Den 3. desember er FN-dagen for funksjonshemmede. Tiden er overmoden for at FN-
konvensjonen for funksjonshemmede (CRPD) får samme status som andre
menneskerettigheter i Norge – den må inn i menneskerettsloven. I Hurdalsplattformen lover regjeringen å få CRPD inn i norsk lov. Men hvilken lov mener de den skal inn i? Flertallet i et regjeringsoppnevnt juridisk ekspertutvalg har allerede anbefalt at CRPD må inn i menneskerettsloven – den eneste plasseringen som gir konvensjonen forrang over andre lover. Det er et viktig poeng dersom CRPD skal få praktiske konsekvenser som kan styrke likestillingen for funksjonshemmede. Mens både kvinne- og barnekonvensjonen er en del av menneskerettsloven, er CRPD bare ratifisert, altså signert av Norge. Det signaliserer at myndighetene mener norsk lov allerede sikrer rettighetene til funksjonshemmede. Men virkeligheten viser noe annet – det siste året har vi sett flere eksempler på grov og systematisk diskriminering. I januar kunne vi lese om sønnen til Hege, som ble nektet pass på grunn av sin
utviklingshemming. Sør-Vest politidistrikt begrunner avslaget med passloven §5 som
understreker at pass kan nektes i tilfeller der hvor søkeren er «psykisk utviklingshemmet og ikke (…) i stand til å ta vare på seg selv i utlandet». Likestillings- og diskrimineringsombudet mener imidlertid at loven bør endres . I mai kunne vi lese om Markus som bor i en bemannet bolig, men som ønsker å bo i egen leilighet ved hjelp av brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Livet i den bemannede boligen er svært begrenset. Markus får blant annet bare lov til å «gå ut døra to ettermiddager i uka, og aldri etter klokka 21.00». Dette strider imot CRPD. Artikkel 19 utdyper at personer med nedsatt funksjonsevne har rett «til å velge bosted […] på lik linje med andre, og [må ikke] bo i en bestemt boform ». I september kunne vi lese om Anita, som ble tvangsflyttet til nabokommunen mot foreldrenesvilje, under dekke av at det skulle være en «hyggelig utflukt 7 ». Ifølge VG har 44 kommuner gjennomført 122 flyttinger, 55 av dem uten tvangsvedtak, men likevel mot personen eller familiens vilje. Dette er bare noen få eksempler på grov urett som blir begått lovlig mot funksjonshemmede i Norge i dag. Vi som samfunn må snart erkjenne at også funksjonshemmede skal behandles som folk. Vi skal leve i frihet og ha den samme selvstendigheten andre kan ta for gitt. Da må Stortinget kjenne sin besøkelsestid og vedta CRPD inn i menneskerettsloven. Ida Hauge Dignes
Leder for kommunikasjon og politikk i Medvind Assistanse
