Forsker Lorena Arranz ved UiT Norges arktiske universitet. Foto: UiT
UiT-forskere gjør fremskritt:

Leukemi­pasienter kan få hjelp av ny metode

Lovende forskningsresultater kan gi håp om ny behandling. Nå venter forskerne på å teste ut metoden på leukemipasienter.


Leukemi eller blodkreft, er fellesnavnet på en gruppe ondartede blodsykdommer som kommer fra umodne hvite blodceller. Opprinnelig kommer disse kreftcellene fra beinmargen, og derfra beveger de seg ut i blodet.

De fleste barn som får leukemi blir friske når de får behandling. Men voksne er vanskeligere å helbrede, spesielt etter at man når en viss alder. Derfor forskes det ved UiT Norges arktiske universitet på nye behandlingsmetoder som kan hjelpe flere pasienter. 

– For AML-pasienter så er cellegift og stamcellebehandling er den mest effektive behandlingen for tiden, men dette er en ganske aggressiv intervensjon som ikke passer for alle pasienter. Faktisk er bare en av tre pasienter kvalifisert for denne behandlingen, sier Lorena Arranz som er kreftforsker og forskningsgruppeleder ved UiT i en pressemelding.

Forskeren forklarer at gjennomsnittsalderen ved diagnose ligger rundt 68 år og at disse eldre pasientene dessverre ikke er kvalifisert for behandlingsmetoden som finnes i dag.

Arranz og kolleger ved UiT står bak den nye studien som nylig ble publisert i Nature Communications. Studien viser at det er funnet et molekyl i kroppen som har mye å si for sykdommen, og kan gi håp om bedre behandling i fremtiden.

– For å hjelpe disse pasientene så må vi få en bedre forståelse av sykdommen, sier Arranz videre.

Trolig gode nyheter

Forskerne ved UiT har funnet ut at lave nivåer av et cytokin, et viktig signalmolekyl i immunforsvaret som heter IL-1rn, viser seg å forutsi dårlige sjanser for å overleve med AML. Cytokiner er signalmolekyler som produseres av blant annet hvite blodceller. De spiller en viktig rolle i betennelsesreaksjoner. Noen cytokiner øker graden av betennelse, mens andre senker den. 

Nå har altså forskerne funnet ut at IL-1rn er viktig for en balansert produksjon av blod stamceller til friske hvite blodceller og det beskytter mot ondartet bloddannelse.

– Vi har funnet ut at ved å booste nivåene av dette signalmolekylet hos mus, så ble leukemisykdommen redusert, sier Arranz. 

Det kan være gode nyheter for leukemipasienter.

Vil teste pasienter i Norge

Her til lands er det ifølge pressemeldingen cirka 170 nye tilfeller av sykdommen hvert eneste år.

– Vi ønsker å teste denne behandlingen på pasienter i nær fremtid. Vi jobber derfor nå med å velge ut pasienter som kan ha god mulighet for å lykkes. AML omfatter pasienter med ulik risiko, og vi vet nå at dette avhenger av sykdommens molekylære signatur. De molekylære signaturene kan være svært forskjellige og komplekse fra pasient til pasient, forteller forskeren. 

Forskerne ønsker nå å teste det både som enkelt- og som kombinasjonsbehandling.

– Hos musene så vi at en enkelt behandling hjelper, sier Arranz. 

Debatt
Kronstadposten oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.