– En viktig kilde til kvensk historie i Norge blir nå bevart for ettertiden. Kvenene er en av våre fem nasjonale minoriteter, og denne fredningen bidrar til å ta vare på et mangfold av kulturmiljøer over hele landet, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) i en pressemelding.
Hottigården/Hottitalo fredes på Kvenfolkets dag. Formålet med fredningen er å bevare Hottitalo/Hottigården som et kulturhistorisk og bygningshistorisk viktig eksempel på et kombinasjonsbruk oppført i kvensk byggeskikk i Skibotn i Nord-Troms.Foreslått fredet av fylkeskommunen
Gården skal bevares som en komplett kvensk gård, hvor det har vært drevet med fiske på sjøen, jord- og utmarksbruk i hvert fall tilbake til 1750-tallet. Dagens bebyggelse stammer fra 1900-tallet. –I år er det hundre år siden de første fredningene i 1923. Det som fredes skal gjenspeile hele befolkningen og samfunnsutviklingen. De siste årene har vi hatt en satsning på de nasjonale minoritetenes kulturminner. Hottigården kan fortelle oss i dag om tilværelsen til kvener i Nord-Troms i flere slektsledd bakover. Her levde en familie av det naturen ga, fra naustet i fjæra og til utmarka. Det er glede å være med på fredningsmarkering i Skibotn nettopp i dag den 16. mars, på Kvenfolkets dag, sier Turid Kolstadløkken, direktør i Kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren i pressemeldingen. Det er Troms og Finnmark fylkeskommune som har utarbeidet fredningssaken. – Vi er glade for at Hottigården fredes som kvensk kulturminne. Fredninga betyr at den kvenske gården kan bevares i original tilstand for ettertiden. Hottigården representerer et minnesmerke over tradisjonell levemåte ved kysten. Med naust og fiskehjell i fjæra, og gårdstunet i bakkant rett ovafor, sier Leif Bjørnar Seppola i Skibotn kvenforening.
