– Dette er andre gang på kort tid bøtesatsene skal økes. Spørsmålet er om stadig høyere bøter virker etter hensikten, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.

I februar i år økte bøtesatsene for brudd på veitrafikkloven med 30 prosent. Nå vil regjeringen øke satsene igjen for å holde tritt med prisveksten. NAF mener økningen kommer for tidlig.  

– Det var mye skepsis til den forrige økningen, og om det ville virke etter hensikten. Vi etterlyser en grundig gjennomgang om de økte bøtene faktisk har hatt en effekt på trafikksikkerheten og om det har blitt færre lovbrudd etter økningen, sier Handagard.

Skulle få ned ulykkene

Da regjeringen skrudde opp bøtesatsene i februar i år, ble det ifølge pressesjefen i NAF begrunnet med trafikksikkerhet. Den gang forsvarte regjeringen økningen med det høye antallet trafikkdrepte i 2022.  

– Nå har vi enda et år med et høyt antall omkomne i trafikken. Hvis høyere bøter ikke virker inn på antall lovbrudd eller ulykker, fremstår økningene mer som begrunnet i et behov for å få inn penger til statskassen enn et trafikksikkerhetstiltak, Handagard.  

Over 10.000 i bot for mobilbruk

Med økningene som nå er foreslått, vil boten for å bruke mobiltelefon under kjøring settes på 10. 200 kroner. Den samme botsatsen vil brudd på vikeplikten eller å kjøre på rødt lys medføre.  

– Settes bøtene for høyt, kan det gå imot folks rettferdighetsfølelse, sier Handagard. - Vi er i en dyrtid og bøtene er allerede på et høyt nivå. Da kan det bli oppfattet som umusikalsk med enda en økning så raskt, fortsetter Handagard. 

Bør settes etter inntekt

NAF ba etter økningen i februar Stortinget om å se på om et system med inntektsavhengige bøter kan være aktuelt for Norge, slik de har i Finland.  

– Det er et viktig prinsipp at en straff er rimelig og står i forhold til den overtredelsen som er begått. Det bør også gjelde trafikkbøter. I tillegg mener vi altså boten bør stå i forhold til folks betalingsevne, spesielt dersom nivået settes så høyt som regjeringen her legger opp til, sier Handagard.