Påsken er ei fin tid
Alle høytider har sin særegenhet, også påsken. Når jeg ser i bakspeilet dukker det opp mange minner om påskefeiring, de aller fleste artige og fine opplevelser, men også minner om mindre morsomme ting. Da jeg var liten feiret vi ofte påsken i Kautokeino hos onkel Leif og tante Gunhild. De hadde hytte ved et vann Vuorašjavri, som ligger noen kilometer fra Kautokeino. Her gikk vi på ski, kjørte scooter, snørekjørte, fisket, stekte pølser på bålet, spilte spill m.m. Koselige minner. Lite visste jeg, da jeg ble invitert på hyttetur til Vuorašjavri av Monica (Nielsen) påsken 2019, at det var «samme hytte» som jeg hadde vært i som barn. Ikke helt samme da, de hadde bygget opp en ny hytte der onkel og tante si hytte sto før. Et år da vi skulle kjøre hjem fra Kauto 2. påskedag, gikk det et ras i Kløfta og vi måtte snu i Suolovuobme og kjøre tilbake, rundt Finland og Skibotn. Pappa kjørte hele natta, og rakk akkurat å hive oss av hjemme i Kåfjord tidlig om morgenen før han måtte kjøre på jobb på kommunen. Mye har forandret seg siden da, men Kløfta står fortsatt der, som den gang da. Da jeg ble voksen og fikk min egen familie kjørte vi ofte med scooter og slede fra Gargia til Holgajavre (ofte kalt «fleskhålla»). Vi feiret flere påsker med storfamilien, de som bodde sørpå kom ofte nordover på påskeferie. På Holga lagde vi borg, et kjempeutgangspunkt for å gå skiturer, renne på rattkjelke, lage hoppbakke, klatre, fiske, sole seg, drikke varm kaffe og kakao og brase god mat. Det gir skikkelig gode minner. Familien kjørte også på masse dagsturer i ulike løyper med scooter og slede, ofte tungt lastet. Husker med gru på et år vi skulle til Ongajervi og ikke kom opp Rishålla, det var veldig sporete og isete. Sissel, ca 5 år (tanteungen) hadde fått skaller påkledt og vi måtte ut av sleden og gå opp bakken. Men bakken var glatt og bratt, og Sissel ramla og glei bare mer og mer nedover. Da hun kom hjem etterpå, heiv ho skallene av seg og sa at ho ikke ville ha sånne sko med hår på mer.. Senere hadde vi også campingvogn og spikertelt i Masi og feiret mange påsker der. Det passet fint at foreldrene mine hadde vogn ved siden av oss, spesielt når ungene våknet grytidlig om morgenen. Da var det ofte god frokost og yatzy eller ludospill hos bestemor og bestefar. Tror det var noe både ungene, besteforeldrene og foreldrene satte pris på.Hovedutvalgsleder for oppvekst, kultur og integrering
